"Da sto jeg der og pølsesvettet" : en analyse av 367 nomeninkorporeringer som grammatikkutfordrer norsk

Abstract

Denne hovedoppgaven handler om en type morfologisk sammensetningstype som er kjent som nomeninkorporering, (noun incorporation). Et eksempel på en nomeninkorporering i en setning på norsk er:

En journalist knivstakk sjalu kjendis.

Det som er slående med denne setningen er at den kombinerer et substantiv og et verb i en sammensetting, dvs. at de kombineres til et ord. Nomeninkorporering er således et spennende område for lingvister fordi det er et fenomen som ligger i grenselandet mellom morfologi og syntaks. Relativt lite er skrevet om nomeninkorporering, men de som har behandlet fenomenet har delt seg i leire hvor de enten forfekter, bl. a Baker (1989) og Sadock (1991), at nomeninkorporering er en prosess som genereres gjennom syntaksen. Den andre leiren bestående av Mithun (1984), Gerdts (1998) og Rosen (1989) har inntatt et morfologisk perspektiv og hevder at nomeninkorporering er en operasjon som foregår på det leksikalske planet. Nomeninkorporering er gjerne forbundet med språk som ligger fjernt fra norsk, og det har vært hevdet at nomeninkorporering ikke eksisterer i særlig grad i vestlige språk. Ikke desto mindre viser eksemplet i (1) at kombinasjoner av substantiv og verb faktisk finnes i norsk. Tradisjonelt har slike sammensettinger i norsk blitt sett på som tilbakedanninger og de er i alle fall ikke produktive. Norsk Referansegrammatikk (1997) diskuterer substantiv – verb sammensettinger, men konkluderer med at de ca 35 eksemplene de nevner er forekomster av tilbakedanning. Denne oppgaven dokumenterer 367 eksempler på sammensettinger hvor et substantiv er forleddet i en sammensetting og verbet er hodet i sammensettingen. Antallet eksempler i datamaterialet indikerer at det er en produktiv prosess slik at tilbakedanning som forklaring trenger en revisjon. Hypotesen for oppgaven er således at 1. substantiv – verb sammensettinger er produktive i norsk. 2. tilfellene av substantiv – verb sammensettinger er eksempler på nomeninkorporering. Datamaterialet analyseres i forhold til hvilke semantiske relasjoner det er mellom leddene i sammensetningene, og det argumenteres for at norsk har generert en regel som gjør det mulig for språkbrukere å danne substantiv - verb - sammensetninger uten å gå veien om tilbakedanning.