Om pronomen og referanse : en kontrastiv semantisk studie av russisk og norsk

Abstract

Et studium av pronominale anaforer er først og fremst et studium av relasjoner som holder mellom pronomen og den frasen som pronomen peker tilbake til. Den sentrale problemstillingen for en semantisk teori om pronominale anaforer er å definere og forklare tre viktige aspekter ved disse relasjonene: 1. Betydning av frasen som pronomen peker tilbake til. 2. Betydning av pronomenet selv. 3. Hva slags forhold disse har mellom seg. Alle de tre nevnte aspektene er tett knyttet til fenomenet referanse som handler om forholdet mellom språket og virkeligheten. For å kunne definere betydningen av et språklig uttrykk, må man kunne definere referansen til dette uttrykket. Tradisjonelt blir anaforiske pronomen definert som refererende uttrykk, med dette menes at pronomenet har en referent i den fysiske verden og den samme referenten har nominalfrasen som pronomenet står i relasjon til. De tilfellene hvor pronomen ikke passer inn i definisjonen ovenfor, blir ofte karakterisert som avvikende eller problematiske. Slike tilfeller har vært en inspirasjon for en rekke semantiske teorier som prøver å finne en adekvat analyse av disse. De fleste av disse teoriene baserer seg på et studium av germanske språk, hovedsakelig engelsk. Målet med denne oppgaven er å gi en beskrivelse og en semantisk analyse av enkelte tilfeller av pronominale anaforer i språkene norsk og russisk, som er problematiske for den tradisjonelle forståelsen av referanse og anaforiske relasjoner. Jeg har valgt en kontrastiv tilnærming for diskusjonen av de problematiske tilfellene. Norsk og russisk er to ganske forskjellige språk også når det gjelder bruk av pronomen og ikke minst tredje person pronomen som blir primært diskutert i denne oppgaven. Det er intet en-til-en forhold mellom bruk av 3. person pronomen i norsk og russisk. I det norske pronomensystemet finnes det to former av upersonlige 3. person pronomen: pronomener ”den/det/disse” som kongruerer grammatisk med antesedentnominalfrasen og det ikke-kongruerende nøytrumspronomenet ”det”. De to typene brukes henholdsvis for pronominalisering av refererende og ikke-refererende nominalfraser. De førstnevnte blir derfor karakterisert som anaforiske, og det andre som ikke-anaforiske pronomener. Det russiske pronomensystemet har to typer anaforiske pronomen: 3. person anaforiske pronomen og pronomenet ”eto” (”det”), som er en nøytrumsform av det demonstrative pronomenet ”etot/eta/eti” (”denne/dette/disse”). Pronomenet ”eto” blir ofte oversatt med det norske nøytrumspronomenet ”det”, men disse er på ingen måte identiske. I denne oppgaven vil jeg diskutere en rekke eksempler som viser at pronomenet ”eto” som regel anvendes referensielt og uten en klar nominal antesedent. På sin side representerer de russiske 3. person anaforiske pronomen et avvik fra den tradisjonelle definisjonen av anaforiske pronomen. Den kan anvendes i ikke-referensielle funksjoner og med ikke-referensielle antesedenter. Hvordan kan et slik avvik forklares? Hensikten med denne oppgaven er ikke å besvare dette spørsmålet, for det ville innebære et mye mer omfattende forskningsarbeid enn en mastergradoppgave kan inneholde, inkludert en revurdering av den tradisjonelle teorien om anaforiske relasjoner i forhold til russisk språk. Isteden skal jeg diskutere følgende spørsmål:

1. Hva slags pronomen brukes i norsk og russisk for å pronominalisere refererende og ikke-refererende NPer. 2. Hva slags relasjoner mellom pronomen og NPer i begge språkene kan karakteriseres som problematiske for den tradisjonelle forståelsen av anaforiske relasjoner. 3. Hvordan kan slike problematiske relasjoner mellom pronomen og NPer beskrives ved hjelp av et konkret teoretisk rammeverk – tolkningen av nominalfraser på grensesnittet mellom syntaks og semantikk innefor tradisjonen av Montagues modellteoretiske tilnærming.

Videre kommer jeg ikke til å besvare spørsmålet om hvorfor det norske og det russiske pronomensystemet er forkjellig. Isteden skal jeg gi en semantisk analyse av samme parallelle eksempler i begge språkene for å se om det ene språket kan bidra til forståelsen av det samme fenomenet i det andre språket.