Original version
Norsk tidsskrift for logopedi. 2004 (4), 8-12
Abstract
Afasi er kanskje den mest prototypiske formen for språkvanske vi kjenner til, og lingvistisk kunnskap bør ha en naturlig plass i utforskning av denne og andre typer språkvansker. I artikkelen drøftes forholdet mellom afasi og lingvistikk gjennom å se på hvordan lingvistikken kan fungere som et metaspråk, både i kartlegging av språkvanskene og i planlegging og evaluering av afasiundervisning, og å se på hvordan afasirammedes språkbruk kan bidra til å utvikle kunnskapen vår om språk generelt.