Original version
Norsk tidsskrift for logopedi. 2004 (1), 21-26
Abstract
Flyt – vanligvis kalt taleflyt – er en sentral og sammensatt variabel vi bruker når vi beskriver, kartlegger og vurderer den muntlige språkproduksjonen til barn, unge og voksne med en eller annen form for språk- og/eller talevanske. For noen typer språk- og talevansker, som stamming og løpsk tale, er flyt, eller mangelen på flyt, hovedsymptomet ved vansken, og vi snakker da også om disse vanskene som taleflytvansker. I forbindelse med andre vansker, som for eksempel afasi, dysartri og apraksi, er flyt en av flere sentrale variabler i diagnostiseringen. Ofte bruker vi denne variabelen som en binær størrelse, det vil si at vi karakteriserer språkproduksjonen som enten flytende eller ikke-flytende, og karakteristikken gis på grunnlag av subjektive, intuitive oppfatninger snarere enn konkrete målinger. I denne artikkelen skal vi kort problematisere begrepet flyt i språkproduksjonen ved å se på ulike former for og grader av flyt, og vi skal beskrive ulike språklige kilder til flyt og måter å måle flyt på. Vi kommer ikke til å gå inn på ulike underliggende årsaker til taleflytvansker (motoriske, lingvistiske osv).