The Quantity Shift : A Cognitive Usage-Based Analysis of the Quantity Shift in East Norwegian
Metadata
Show metadataAppears in the following Collection
Abstract
Kvantitetsomleggingen er en norsk språkendring som pågikk mellom gammelnorsk og moderne norsk, ca. 1350–1550. Jeg analyserer kvantitetsomleggingen som en analogisk endring der den store gruppen av ord med lang aksentuert stavelse har blitt så produktiv at alle gammelnorske ord med kort eller overlang aksentuert stavelse har fått lang aksentuert stavelse i moderne norsk. Analysen viser at språk endrer seg gjennom språkbruk, for eksempel gjennom hvordan språkbrukerne kategoriserer og omkategoriserer ord i språkminnet.Det viser seg også at kvantitetsomleggingen er en gradvis endring som treffer noen ord før andre. Analyser av nordgudbrandsdalsk, som ennå ikke har gjennomgått noen full kvantitetsomlegging, viser at korte enstavelsesord endrer seg før tostavelsesord som kalles jamvektsord. Jamvektsord har en særegen synkronisering av tonelagsmelodien, som gjør at de ligner både på ord med lang og ord med kort aksentuert stavelse. Så lenge jamvektsord blir kategorisert sammen med ord med lang aksentuert stavelse, trenger de ikke å endre seg som følge av kvantitetsomleggingen.
Jeg har også funnet ut at preteritumsformer av sterke verb med [A], f.eks. bar (av bera (inf.), ‘bære’), ikke forlenger vokalen til tross for at det er vanlig i andre lignende ord, f.eks. dag (m.). Dette skyldes antagelig at kort [A] i preteritum er morfologisert, dvs. at disse preteritumsformene er assosiert med hverandre, men ikke med andre ord med kort [A].
Gammelnorske ord med lang aksentuert stavelse kan også endres som følge av kvantitetsomleggingen, f.eks. karl > kar ([1kA˘R], m.). Alle disse ordene har gjennomgått konsonantendringer, f.eks. bortfall, som i seg selv ville ført til ord med kort aksentuert stavelse. Når vokalen forlenges i disse ordene, får de lang aksentuert stavelse, som er det vanlige utfallet av kvantitetsomleggingen.
I have also found that the QS was a gradual change affecting some words before others. My analyses of the dialect of North Gudbrandsdal, which has not yet been fully affected by the QS, show that short monosyllables change before bisyllabic words called level stress words. Level stress words have a particular tone accent synchronization which makes them similar to both words with a long and words with a short accented syllable. If level stress words are categorized with words with a long accented syllable, they do not have to change according to the QS.
I have also found that past tense (PT) forms of strong verbs with [A], as in bar (PT of bera (inf.), ‘carry’) do not lengthen the vowel even if this is common in similar words, e.g. dag (m., ‘day’). This is probably due to the morphologization of short [A] in PT forms, assuming that the PT forms are associated in memory with each other but not with other words with short [A].
ON words with a long accented syllable may also be affected by the QS, like karl > kar ([1kA˘R] m., ‘man’). All of these words have undergone consonant changes, e.g. deletion, which in themselves would result in words with a short accented syllable. When the vowel is lengthened in these words, the accented syllable becomes long, which is the normal result of the QS.