Abstract
Denne oppgaven er en analyse av den tsjekkoslovakisk-østtyske filmen Tři oříšky pro Popelku, på norsk kjent som Tre nøtter til Askepott. Problemstillingen har som siktemål å belyse mening slik den genereres i filmen som tegnsystem og som kulturelt uttrykk i ulike kontekster. I tråd med Prahaskolens tegnteori tar jeg utgangspunkt i mening som noe som skapes i møtet mellom verket, det opplevende subjektet og diverse ytre strukturer filmen inngår i. De kontekstene jeg velger å se filmen i er tsjekkoslovakisk/tsjekkisk filmhistorie, filmens historiske samtidighet kjent som normalisering, eventyrfilmsjanger og norsk julefeiring. Med mulig unntak av den norske julefeiringen representerer disse kontekstene ulike normsett. Jeg undersøker på hvilke måter filmen kan tenkes å inngå i disse. Oppgaven kan leses som en ren analyse av ulike meningsgenererende faktorer som aktiveres i forhold til et spesifikt filmatisk uttrykk. Utover dette kan analysene leses som forsøk på å forklare og indikere popularitet, som praktiske eksempler på anvendelse av tsjekkisk strukturalistisk tegnteori og eventuelt underordnet som en innfallsvinkel til nyere tsjekkisk kulturhistorie.