Abstract
Oppgaven tar utgangspunkt i to teaterforestillinger som ble vist i Oslo i 2007. Disse hadde følgende til felles: Verbalteksten (det skuespillerne sier) var montert sammen av utdrag fra tidligere publiserte tekster innen ulike sjangere. I oppgavens appendiks foreligger transkripsjoner av forestillingene basert på videoopptak. Med transkripsjonene som utgangspunkt drøfter oppgaven hva sampling og montasje gjør med det språklige materialets funksjon i den betydningsskapende prosessen i teatret. I et innledende teoretisk kapittel diskuteres to ulike syn på denne: I teaterteoretiker Eli Roziks perspektiv er teaterforestillingen en enhetlig tekst. Det språklige materialet er ett av elementene i denne teksten. Hans-Thies Lehmann ønsker på sin side å utvikle teori knyttet til teaterformer han kaller postdramatiske. Et fellestrekk ved disse er at det språklige materialet er underordnet den totale teatrale situasjonen og langt på vei løsrevet fra skuespillernes kropper og de øvrige sceniske elementene.
Oppgaven argumenterer for at Roziks bok Generating theatre meaning (2008) kan være nyttig i utviklingen av nye teaterteori, fordi den har et ambisiøst siktemål når det gjelder å finne fram til visse stabiliserende prinsipper for generering av betydning og språkets funksjon i denne prosessen. Den er imidlertid ikke tilstrekkelig når det gjelder nye teaterformer, ikke minst der sampling og intermedialitet har en dominerende posisjon. Samtidig argumenteres det for at det blir for enkelt, som Lehmann langt på vei gjør, å si at verbalteksten har fått en svekket posisjon og er blitt mer eller mindre frigjort fra de øvrige elementene i teaterforestillingen.