Abstract
Min lesning av Judith Hermanns novellesamling Sommerhaus, später (1998) tar i bruk fin de siècle som et perspektiv for lesingen. Sommerhaus, später var forfatterens debut. Den kom ut i 1998 da Hermann var 28 år gammel, og ble noe uventet en stor salgssuksess. Boken ble hyllet av kritikere, og Marcel Reich-Ranicki, Tysklands kanskje mest renomerte litteraturkritiker, slo fast at forfatteren ville få stor suksess. Boken ble sagt å være et ”soundtrack” for foratterens generasjon, og gir et stemmningsbilde av nittitallet lokalisert til Berlin. Jeg ønsker å undersøke om eller på hvilken måte novellesamlingen knytter an til fin de siècle, det 19.århundres slutt, når det gjelder stemning og livsfølelse. Selv om det ikke gis til kjenne noen refleksjon over at århundret går mot slutten i novellene, mener jeg at tekstene har elementer som kan knyttes til forrige århundreskifte. Ved slutten av 1800-tallet snakket man om en særegen stemning i kulturen, knyttet til at århundret nærmet seg slutten. Stemningen var preget av moderniteten, og innebar elementer som fremmedgjøring og oppløsning. Jeg ønsker videre å undersøke om en slik lesning kan være berikende på tekster av nyere dato, og om den avslører trekk ved novellene som kanskje oversees uten denne typen perspektiv.
My reading of the short story collection Sommerhaus, später (1998) (Summerhouse, Later) by Judith Hermann, uses fin de siècle as a perspective for the reading. Sommerhaus, später was the author’s debut. The book was released in 1998 when Hermann was 28 years old. It became, quite unexpectedly, a great success, and was praised by Marcel Reich-Ranicki, one of Germany’s leading literary critics. The book was called a “soundtrack” of the author’s generation, and gives a sort of description of the atmosphere in the Berlin of the 1990’s. I want to examine whether or in which way the short story collection attach to fin de siècle, the end of the 19.century, when it comes to atmosphere and feeling of life. By the end of the 19.century one talked about a special kind of atmosphere that influenced the culture, linked to the fact that the century was coming to an end. The atmosphere was influenced by modernity and involved elements such as alienation and decay. Furthermore I want to examine if this kind of reading or analysis can be enriching on contemporary texts, and if it reveals features that might have been ignored without this perspective.