Brønnen, biografien og almanakken - lesbisk kjærlighet anno 1928 : en sammenliknende analyse av Woolfs Orlando, Halls The Well of Loneliness og Barnes' Ladies Almanack med fokus på beskrivelser av lesbisk kjærlighet

Abstract

Denne masteroppgaven er en komparativ analyse av Virginia Woolfs Orlando, Radclyffe Halls The Well of Loneliness og Djuna Barnes' Ladies Almanack med fokus på skildringer av lesbisk kjærlighet. Alle disse verkene ble utgitt i 1928 noe som skulle tilsi at det finnes en rekke fellestrekk. Oppgaven peker på likheter i tematikk, fremstilling av kjønn og spesielt billedbruk.

Masteroppgaven er delt inn i fem deler; i den første delen tar jeg for meg teori om karakterer og teori om kjønn. I kapitelet om teori om fremstilling av litterære personer eller karakterer, gjør jeg rede for en rekke begreper knyttet til karakterisering i litterære tekster. Deretter følger en redegjørelse for noen av de viktigste begrepene knyttet til kjønnsteori: essensialisme og konstruktivisme og performativ fremstilling av kjønn.

Så følger en selvstendig analyse av hver av de tre verkene. I analysen av Orlando gjør jeg etter en kort presentasjon av romanen og forfatterens forhold til biografisjangeren, en personanalyse av hovedpersonen i romanen. Deretter følger en tematisk analyse av Woolfs roman med fokus på de skjulte skildringene av lesbisk kjærlighet. Her gjør jeg rede for noen av de litterære bildene som brukes for å formidle dette, som for eksempel bilder på fugler og referanser til orienten. I analysen av The Well of Loneliness presenterer jeg først romanen, før jeg gjør rede for personkonstellasjonene i teksten. Deretter analyserer jeg verket tematisk med spesiell vekt på litterære bilder av spøkelser og Marie Antoinette. I delen om den siste av verkene jeg tar for meg, Ladies Almanack, presenters først kort-romanen. Så følger en tematisk analyse med fokus på såkalt kvinneskrift og fremstilling av kjønn.

I den siste delen foretar jeg en sammenliknende analyse av de tre verkene hvor jeg viser likheter og forskjeller og fokuserer spesielt på verktøyene forfatterne benytter for å vise den lesbiske kjærlighetstematikken. Her peker jeg på hvordan de tre romanene til en viss grad benytter seg av samme billedbruk. Samtidig viser jeg spennvidden i hvordan kjønn er fremstilt.