Ambiguitet som motstand i Gabrielle Roys La Rivière sans repos : en problematisering av stereotypier i fremstillingen av inuittkulturen

Abstract

Oppgaven undersøker ambiguitet i Gabrielle Roys roman La Rivière sans repos (1970) og diskuterer hvordan en slik ambiguitet, som her representerer det uklare og flertydige til forskjell fra dobbelttydige, kan leses som en motstand mot gjennomgående stereotypier i fremstillingen av inuittkulturen i kanadisk litteratur. I Roys roman er denne ambiguiteten først og fremst virksom i forholdet mellom tradisjon og modernitet og mellom lokalitet og globalitet. Disse forholdene problematiseres som polariserte motsetninger, og skildringen av inuittkulturen kompliseres fordi den ikke lenger tar utgangspunkt i stabile kontrastpar. Romanens ambiguitet bryter med tilbakevendende stereotypier i skildringene av inuittkulturen, der denne kulturens autentisitet og identitet knyttes til en fortidig og stabil tradisjon, mens forandring og påvirkning fremstilles som en nedbrytning av denne tradisjonen. I La Rivière sans repos blir derimot forandring avgjørende i skildringen ved at modernitet og globalitet fremstilles som flertydige og ambiguøse erfaringer. For hovedpersonen Elsa innebærer de tap, ved at de fjerner henne fra det tradisjonelle fellesskapet, men også mulighet, ved at det moderne og globale bringer med seg flere identitetsmarkører som kan løsrive forestillingene rundt inuittkulturens identitet og særegenhet fra stereotype motsetningspar. Kompleksiteten i forholdet mellom tradisjon og modernitet og mellom lokalitet og globalitet, sammen med hovedpersonen Elsas ambiguøse erfaringer av disse forbindelsene, gjør skildringen dynamisk og mangesidig. I kraft av en slik problematiserende ambiguitet kan La Rivière sans repos leses som en motstand mot ideologiske, dikotomiske stereotypier i fremstillingen av inuittkulturen.