Abstract
I min lesning av Jacek Dehnels "Lala" (2006) vektlegger jeg tre av romanens prosjekter: kommunikasjon, bevaring av fortiden og identitetsdannelse.
Kommunikasjonsprosjektet har sammenheng med en muntlig dimensjon ved teksten som blant annet kommer til uttrykk gjennom forfatterens bruk av gawęda – en særegen polsk stil. Førstepersonsfortellerens ønske om å kommunisere med en tilhører/leser er her så sterkt at romanen som helhet kan sies å uttrykke en tro på muligheten av erfaringsformidling som sådan. Bevaringsprosjektet utvikles ved hjelp av en erindringsprosess. Dette resulterer i en bevaring av fortiden som bærer preg av fiksjonen som i stor grad skaper erindringen. Den nedskrevne fortiden er dessuten konstruert av fortelleren som et ledd i en mestringsstrategi som har et terapeutisk formål. Identitetsdannelsen henger tett sammen med bevaringsprosjektet, det vil si fortiden og erindringen har stor betydning for dannelsen av fortellerens identitet. Det fiktive spiller en viktig rolle også her, og identiteten som så sterkt kommer til uttrykk muliggjør en lesning av teksten som en iscenesettelse av selvet.
Kommunikasjon, bevaring av fortiden og identitetsdannelse er tre delprosjekter innenfor romanens hovedprosjekt: mestringen og formidlingen av en tapserfaring. "Lala" som helhet kan leses som et uttrykk for denne erfaringen.