| dc.description.abstract | I denne oppgaven sirkler jeg inn en tematisk diskusjon om religion og religiøsitet, en diskusjon som foregår i ulike diskurser på tvers av en periode på 40-50 år. Innsirklingen består i avdekkingen av en rekke parallelle strukturerende prinsipper som er tilstede i de ulike diskursene.
Den amerikanske bestselgerforfatteren Richard Bach utga blant annet de tre populærlitterære tekstene Jonathan Livingston Seagull, Illusions: The Adventures of a Reluctant Messiah og One i perioden 1970-1988. Disse tekstene har gått fra å være bærere av motkulturelle strømninger til å bli hovedstrømskultur, sammen med New Age og motkulturelle retninger som feministisk, antirasistisk og postkolonial kritikk. Gjennom oppgavens innsirkling bringes Bachs tekster i dialog med vitenskapelige, teoretiske tekster av en helt annen karakter. De teoretiske tekstene inngår i moralfilosofiske, samfunns- og religionsvitenskapelige, estetiske, litteratursosiologiske og andre diskurser, som på sin side er opptatt av religionens rolle i samfunnet, særlig etter angrepet på World Trade Center 11. september 2001. Når vi parallellfører ulike diskurser over tid, ser vi at de vitenskapelige diskursene tvinges til å ta opp temaer som tidligere har vært mest aktuelle i andre diskurser, herunder populærlitteratur.
På grunn av disse to tidsmessige nedslagene leder dialogen ut i to spørsmål, som er oppgavens hovedanliggende: Hvordan populærlitteratur kan være premissleverandør for mer overgripende diskusjoner, som også foregår i andre diskurser, og hvordan diskusjonene – som tilhører litteraturens kontekst – gjenspeiles i populærlitteratur. Oppgaven har derfor fått to faser. Den første tilhører disse andre diskursene, som tilbyr ulike innganger til en mer overordnet diskusjon om kulturelle og religiøse strømninger. Den andre tilhører populærlitterære sfærer, og her er Bachs tekster eksempeltekster.
Bachs tekster synliggjør en religiøs tematisering. Protagonistene i romanene hans følger tydelig individualistiske, spirituelle reiser. Sett i sammenheng med hvordan tematiseringen struktureres, representerer tekstene en populærlitteratur som både gjør krav på å bli lest som en likeverdig diskurs om religion, og på å få komme med sin mening i en sak. Et populærkulturelt uttrykk som dette problematiserer derfor på en eksplisitt måte den kulturelle dialogen i samfunnet.
Tematisk beveger dialogen mellom diskursene seg langs to akser: fra religiøs til spirituell, og mellom religiøs og sekulær. Disse to aksene, som også utgjør to par, henger sammen med to tidsnedslag, og med de to diskursive verdenene vitenskap og populærlitteratur. Hele veien skimtes en dobbelthet. Både det teoretiske og populærlitterære stoffet inntar posisjoner i samme diskusjon og bruker samme strukturerende prinsipper som dialog, dikotomi, dualisme og dialektikk i formidlingen av et tematisk innhold.
Postsekulær litteratur? Det postsekulære samfunn er en betegnelse for samfunn hvor religiøse og sekulære krefter går i dialog, i en vekselvirkende læreprosess. Den postsekulære litteraturen, hvis den finnes, er en litteratur som ikke bare gjenreiser eksistensielle spørsmål i populær eller annen fremstillingsform, men som struktureres omkring de vekselvirkende prosessene som kjennetegner det postsekulære og det postmoderne i en eller annen form: som en komplementær læreprosess. Den postsekulære litteraturen må være en litteratur som innbyr til nytt perspektiv og dialektiske møter mellom mennesker på vei mot sine høyere idealer. | nor |