Hide metadata

dc.date.accessioned2013-03-12T11:47:05Z
dc.date.available2013-03-12T11:47:05Z
dc.date.issued2008en_US
dc.date.submitted2008-05-14en_US
dc.identifier.citationMeisingset, Kristian. En fortelling om virkeligheten. Masteroppgave, University of Oslo, 2008en_US
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/10852/26101
dc.description.abstractAvhandlingen behandler Christoph Ransmayrs (1954-) roman Morbus Kitahara fra 1995. Ransmayr fikk sitt internasjonale gjennombrudd med romanen Die Letzte Welt i 1988, og har i sitt forfatterskap skapt særegne universer som både spiller på historiske og mytiske referanser. Romanuniversene er ofte eventyraktige og karakterene kunstige, samtidig som romanene behandler historiske temaer. Morbus Kitahara rommer de samme elementene. Handlingen starter i det en stor krig er over. I landsbyen Moor i fjellene følger vi Bering, sønn av en soldat, Ambras, tidligere straffange i landsbyen og nå bestyrer for det samme steinbruddet, og Lily, datter av flyktninger som strandet i Moor. De utenlandske seierherrene hevner seg ved å bringe samfunnet ”tilbake til steinalderen”. Stadige minneritualer tvinger befolkningen til å gjennomgå overgrep de var ansvarlige for under krigen. Romanen forteller om de tre karakterene og deres gjensidige tilknytning til hverandre. Etter hvert får fortellingen en negativ utvikling, særlig med Berings mord, økende voldstendenser og øyensykdommen hans, som kalles Morbus Kitahara. Til slutt sender hæren dem til Brasil. Bering og Ambras møter sin død på en øy utenfor deres nye hjemsted, mens Lily igjen reiser videre. Flere motiver i romanen kan gjenkjennes fra virkeligheten, men samtidig skapes det en distansering og ikke-gjenkjennelse. Den store krigen har likheter med andre verdenskrig. Seierherrenes plan minner om virkelighetens Morgenthau-plan, men er mye verre. Området rundt Moor minner om området Ransmayr vokste opp i, der konsentrasjonsleiren Mauthausen lå, men er samtidig så spesielt at det antar mytiske former. Karakterene minner om typer i virkeligheten, men fremstår samtidig som mytiske og eventyraktige. Mottakelsen av Morbus Kitahara har særlig omhandlet dens forhold til virkeligheten: I hvor stor grad handler romanen om andre verdenskrig? Er det nødvendig å bringe inn erfaringer fra denne historiske perioden for å forstå hva den handler om? Gjør de eventyraktige og mytiske elementene at romanen i stedet blir et autonomt univers uten politiske og historiske referanser? Mottakelsen har gitt svært ulike svar på disse spørsmålene, og et sentralt mål i avhandlingen er å gi en bedre forståelse av romanens forhold til historien. Jeg leser Morbus Kitahara som en fortelling om etterkrigstiden, men hevder samtidig at romanens distansering fra virkeligheten muliggjør en relasjon til leserens virkelighet på et dypere nivå. Elementer fra Paul Ricoeurs (1913-2005) tekstforståelse anvendes for å belyse problematikken. Hans hermeneutikk utforsker relasjonen mellom fiktive verdener, leseren og virkeligheten, og egner seg derfor godt til å belyse Morbus Ktiahara. Det trefoldige mimesis-begrepet danner en metodisk ramme for analysen. Først ser jeg på romanens konfigurasjon, hvordan karakterene konstrueres i romanen. En forståelse av karakterene er ikke direkte tilgjengelig, romanen gir få ”realistiske” skildringer. Metaforikken er nøkkelen til ¬forståelsen av fortellingene om personene, deres utvikling, psykologi og handlinger. I en analyse av den leseren romanen i sin konfigurasjon impliserer viser jeg at når leseren må gå omveien om metaforene, fordrer det en engasjert og deltakende leser som lever seg inn i karakterene. Dette arbeidet er ikke bare en oppdagelse av romanens verden, men også et arbeid hvor leseren bidrar med egne meningsressurser til å konstruere mening. Slik oppstår romanens verden ikke bare på det tematiske plan, men i møtet mellom roman og leser. Ricoeurs forståelse av den utstrakte metafor og fortellingens metaforiske egenskaper belyser hvordan denne verdenen skal forstås. Samtidig er romanen konfigurert på en måte som skaper ustabilitet i forståelsen av dens verden. Fortellerstemmen rommer en flertydighet som gjør tolkning vanskelig. Romanen spiller med ulike måter å forstå dens verden på som utfordrer enkle lesninger. Dette virker distanserende og tvinger frem en kritisk holdning hos leseren. Ricoeurs kritiske hermeneutikk belyser hvordan fiksjonens mulige verdener muliggjør kritisk bevissthet. Vekslingen mellom nærhet og distanse får også konsekvenser for romanens forhold til virkeligheten, for omfigureringen av leserens verden. En leser i vår tid vil gjenkjenne figurer i romanen ut fra egen virkelighet og de historiske erfaringene vi knytter til andre verdenskrig. Noe av det vakreste i romanen er hvordan den engasjerer leseren i en deltakende og empatisk innlevelse i romankarakterenes skjebner og slik åpner for en forståelse av hvordan det må ha vært å leve etter andre verdenskrig. Ricoeurs forståelse av fiktive fortellingers forhold til historien bidrar til å gi en bedre forståelse av hvordan romanen kan lære oss noe om historien. Samtidig gjør tekstens distanseringer og forskyvninger i forhold til virkeligheten forholdet mellom dens verden og virkeligheten mer komplisert. Leserens kritiske og etiske kapasitet aktiviseres både i forhold til romanens verden og hvordan fortellingen eventuelt kan utsi noe om virkeligheten. Tilbakeføringen av det særegne universet på virkeligheten konfronterer leseren med etiske vurderinger som angår en på et dypere nivå, fordi den utfordrer forståelsen av vår historie og identitet.nor
dc.language.isonoben_US
dc.subjectPaul Ricoeuren_US
dc.titleEn fortelling om virkeligheten : Christoph Ransmayrs Morbus Kitahara i lys av Paul Ricoeurs tekstforståelseen_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.date.updated2009-03-30en_US
dc.creator.authorMeisingset, Kristianen_US
dc.subject.nsiVDP::041en_US
dc.identifier.bibliographiccitationinfo:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Meisingset, Kristian&rft.title=En fortelling om virkeligheten&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2008&rft.degree=Masteroppgaveen_US
dc.identifier.urnURN:NBN:no-19977en_US
dc.type.documentMasteroppgaveen_US
dc.identifier.duo75256en_US
dc.contributor.supervisorIrene Iversenen_US
dc.identifier.bibsys090056329en_US
dc.identifier.fulltextFulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/26101/2/KristianxMeisingsetxxMasteroppgavexomxChristophxRansmayrsxMorbusxKitahara.pdf


Files in this item

Appears in the following Collection

Hide metadata