Abstract
I denne avhandlingen har jeg forsøkt å svare på følgende problemstilling: Hvordan anvender Tor Åge Bringsværd underliggjøring som strategi for samfunnskritikk i romanen Ker Shus? Hovedproblemstillingen har i seg flere underordnede spørsmål som jeg også søker å gi svar på: Hvordan oppstår underliggjøring i møtet mellom tekst og leser? Hvordan forstår Bringsværd relasjonen mellom normalvirkeligheten og det fantastiske? Hvilke samfunnstrender er det han kritiserer? Og hvilke samfunnsendringer er det han søker å skape i kraft av sitt litterære prosjekt? Med valg av tittelen - Erfaringsreiser til fremtiden – ønsker jeg å gjenspeile hvordan Bringsværd bruker den fantastiske metode til å skape et alternativt og kontrasterende samfunn, for å skape en distanse mellom leserens normalvirkelighet og den fiktive verden han eller hun møter i teksten. Bringsværds påstand er: ”(…) at samtiden best kan forstås i lys av fremtidens muligheter.” Ved å gjennomføre denne reisen kan vi returnere til normalvirkeligheten med nye forståelsesperspektiver på de dominante politiske og sosiale maktstrukturene i vårt eget samfunn. Behovet for en erkjennelsesmessig oppdagelsesferd etableres i Bringsværds forståelse av at det moderne mennesket er fremmedgjort fra seg selv, hverandre, samfunnet og naturen. Underliggjøring fremstår som hans overordnede virkemiddel. I Ker Shus erfarer vi en verden hvor rotter, katter og hunder er de ”nye menneskene”. Vi møter roboten Far, som kan le og lyve, vi møter Fogart – en sosialantropologisk okse – som reiser rundt i Skumringssonen for å avdekke dens hemmeligheter; og vi møter Rokam – som i løpet av historien både er guddom og menneske - men som til slutt velger å tilhøre felinfolket. Møte med disse alternative samfunnsaktørene har som hensikt å skape underliggjøring i møte mellom teksten og leseren. Idealet er å forårsake et brudd med vår automatiserte fortolkningen av hverdagsvirkeligheten, slik også Bertolt Brecht forstår kunsten som en dynamisk aktør i samfunnsutviklingen. Det er litteraturens sivilisasjonskritiske funksjonalitet som er drivkraften for Bringsværds litterære prosjekt: ”Jeg tror på muligheten til å overbevise mine motstandere. Jeg er ute etter å påvirke.” Intensjonen med avhandlingen er å avdekke hvordan Bringsværd realiserer denne målsetningen, samt å konkretisere hvilke verdimessige idealer han ønsker å videreformidle til leseren.
Det normative budskapet som realiseres i teksten er seieren for de felinske verdiidealene. Bringsværds påstand er at kjærligheten har i seg kraften til å oppløse følelsen av meningsløshet i tilværelsen. Mennesket må finne balansen mellom de lyse og mørke drivkreftene i sitt indre.: Vi må leve ”grått”, og aldri la gudenes galskap våkne i noen av oss.