Mer enn et hjerte eller et øye kan holde ut : en lesning av W.G. Sebalds fortelling "Paul Bereyter"

Abstract

Oppgaven presenterer en lesning av fortellingen ”Paul Bereyter” av den tyske forfatteren W.G. Sebald (1944-2001), der spørsmålet om hva det innebærer å overleve og leve i skyggen av Holocaust står sentralt. Oppgaven benytter seg av to overordnede analytiske begreper, ”traume” og ”vitne”, og argumenterer for at Sebald forsøker å yte sin hovedperson, Paul Bereyter, restitusjon for den uretten som har blitt ham begått. Kapittel 1 kontekstualiserer Sebald innenfor den tyske etterkrigslitteraturen og viser hvordan Holocaust har vært et tema i forfatterskapet hans helt fra begynnelsen av. Spørsmålet om hvordan man bør forholde seg til Sebalds sammenvevning av fiksjon og dokumentarisme diskuteres. Dessuten pekes det på noen epistemologiske og etisk-estetiske problemstillinger knyttet til Holocaust som litterært objekt. Kapittel 2 legger det teoretiske fundamentet for lesningene som finner sted i kapittel 3-6. Her diskuteres begrepene ”traume” og ”vitne” utførlig, og det vises hvilken relevans disse har for ”Paul Bereyter”. Kapittel 3 tar for seg fortellingens spesielle fortellerstruktur og argumenterer for at man som leser innsettes i et vitneforhold til fortellingens hovedperson. Dette vitneforholdet forstås som essensielt for erindringsarbeidet i fortellingen. Kapittel 4 behandler fotografiene som er innskutt i teksten. Det argumenteres for at fotografiene har en dokumentarisk funksjon, og at de kan leses som kommentarer til fortellingens tematikk. Med hjelp av Ulrich Baers bok Spectral Evidence. The Photography of Trauma pekes det på de strukturelle likhetene mellom et traume og et fotografi, og det argumenteres for at fotografiene i fortellingen forsterker vitnerelasjonen mellom fortellingens hovedperson og leseren. Kapittel 5 viser hvordan Bereyters traumeerfaring (også) er knyttet til et tap av hjemsted eller Heimat. Kapittel 6 benytter seg av Giorgio Agambens refleksjoner over Holocaust og vitnesbyrdet, slik disse er utlagt i Remnants of Auschwitz. The Witness and the Archive, og tester ut en hypotese om at ”Paul Bereyter” reartikulerer noen tematiske og figurative strukturer fra den såkalte leirlitteraturen, det vil si litteratur om de nazistiske konsentrasjonsleirene skrevet av overlevende.