Som om en flytande metall eller något sådant hade trasslat in sig i muskulaturen : Smerte som litterær utfordring i Lars Gustafssons En biodlares död

Abstract

Sammendrag Denne oppgaven setter seg fore å undersøke hvordan smerte uttrykkes litterært i Lars Gustafssons dagboksroman En biodlares död. Hovedpersonen i denne fine boken, Lars Lennart Westin, får kreft og lever sine siste dager med store smerter. Smerten har mange funksjoner i den døende birøkter Lars Lennart Westins liv. Han opplever bland annet gjennom smerter at han er en kropp. Smertene medfører et fokus på kroppen, men også på identitetens gåte. Smerten utfordrer Westin på den personen som han er ved at den konfronterer ham med livets endelighet og medfører en omvurdering av verdier. Sentralt i denne oppgaven er forholdet mellom smerten og språket, og tanken om at skjønnlitteraturen har noe å bidra med når det gjelder å uttrykke den erfaring og den eksistensielle situasjon som smerten er. Litteraturen gir rom for helheten, for hele mennesket og ikke bare diagnosen. Dermed kan den også være særlig egnet som uttrykk for smerteopplevelse og hva som hender i og med et menneske som opplever smerte. Smerte er litteraturhistorisk ofte blitt lest som allegori, men her gjøres et forsøk på å lese smerten som seg selv, som fysisk smerte og ikke som uttrykk for noe annet. Den første delen av oppgaven inneholder generelle tanker omkring smerte/sykdom og litteratur, og om romanen. Her gjøres et forsøk på å etablere et fundament for den videre lesningen ved hjelp av teorier om smerte, om sykdom som metafor og en presentasjon av romanen i tillegg til egne betraktninger. Fra denne innledende delen beveger oppgaven seg mot en mer temaet sansning og kropp. Denne delen er den mest filosofiske og tar opp spørsmålet om qualia (et sentralt spørsmål i diskusjonen omkring kropp og bevissthet), i tillegg til Maurice Merleau-Pontys kroppsfenomenologi og den danske teologen K.E. Løgstrups lesning av Martin Heideggers tanker om samvittighet og angst. Disse tre perspektivene gir alle sine bidrag til en videre forståelse av hva det vil si å oppleve smerte. Mot slutten av denne delen dreies fokuset mot språk og identitet, som blir de sentrale elementene i den tredje delen. Her blir barndommen og ekteskapsminnene viktige, i og med det element av selvransakelse som smerten medfører. Westins egne bilder av smerten og de funksjonene smerte kan ha utdypes også videre.