Abstract
Oppgaven undersøker bruken av anførselstegn i Dagboken (Dziennik, 1953-69) av Witold Gombrowicz. Utgangspunktet er en forhåpning om at lesninger som tar utgangspunkt i anførselstegnene kan bidra til gode lesninger av prosesser i verket knyttet til identitet, forfatterens eksilsituasjon og hans forhold til språket og sitt eget verk. Lesningene forberedes med en generell behandling av anførselstegnets funksjoner utfra et retorisk-lingvistisk perspektiv, og kontrasteres deretter mot en drøfting av anførselstegnets rolle i en språkkritisk europeisk filosofi. Oppgaven avrundes med en henvendelse til orienteringsproblematikken i verket, noe som knyttes nært til anførselstegnet, samt en ekskurs til Gombrowiczs drama Vielsen.