Ein place millom seagrass og sol : stedsfornemmelser i Øyvind Rimbereids dikt "Solaris korrigert"

Abstract

Denne oppgaven er en lesning av diktet ”Solaris korrigert” av Øyvind Rimbereid. Diktet ble først utgitt i diktsamlinga Solaris korrigert i 2004 og er et episk dikt skrevet på et konstruert framtidsspråk. Diktet følger en hovedperson som i år 2480 lever i et fiktivt framtids-Stavanger – i Siddy Stavgersand. Oppgaven ser på ”Solaris korrigert” som en refleksjon over verden gjennom det dikteriske. Det nye språket i ”Solaris korrigert” ses som knyttet til en topografi som både har med et postindustrielt Stavanger å gjøre, samtidig som det har å gjøre med språkets historiske, sosiale og kulturelle topografi. Begrepene topografi, sted, ikke-sted og ikke sted er sentrale i oppgaven. ”Solaris korrigert” undersøkes i forhold til Rimbereids egen essayistikk, der han reflekterer over stedlighet og poesi. Rimbereid presenterer stedet som en palimpsest, der de fysiske omgivelsene og det realhistoriske, mentalitetshistoriske og retoriske som vedrører stedet finnes lag på lag. Oppgaven søker å avdekke tilsvarende lag i ”Solaris korrigert”. Oppgaven undersøker også hvordan ”Solaris korrigert” kan leses som en korrigering av diktets forelegg: Stanislaw Lems roman Solaris og Andrei Tarkovskijs og Steven Soderberghs filmatiseringer av romanen. Hovedkonklusjonen er at diktet gjennom å flytte handlingen fra verdensrommet til jorden setter fokus på en sosial dimensjon ved det materielle.