Abstract
Thure Erik Lunds tetralogi består av romanene Grøftetildragelsesmysteriet (1999), Compromateria (2002), Elvestengfolket (2003) og Uranophilia (2005). Lund har i sitt forfatterskap befattet seg med temaer rundt det moderne samfunnet, språk, subjektets uttrykk for identitet og forholdet mellom natur og kultur. Denne oppgaven vil lese de fire romanene som utgjør Lunds tetralogi og litterære verdensteori med utgangspunkt i disse temaene.
Sentrale spørsmål i oppgaven er: Hvordan forstår protagonisten Tomas Olsen Myrbråten verden og seg selv, og hvordan viser han dette gjennom språket? Kan han uttrykke seg selv og sin egen identitet? Hvordan kan det litterære språket i tetralogien formidle subjektets uttrykk?
Lund kaller det moderne samfunnet en verdensmaskin. Oppgaven undersøker hva dette innebærer og hvilke konsekvenser et slikt samfunn får for tetralogiens personer og språkforståelse. Tetralogien beskriver det verdensmaskinelle samfunnets problem med utgangspunkt i språket: den nødvendige relasjonen mellom språkets uttrykk og innhold står i fare for å oppløses fordi det verdensmaskinelle samfunnet produserer språk som kun står i relasjon til annet språk. I drøftingen av det verdensmaskinelle i tetralogien vil dreiepunktet være Gilles Deleuze og Félix Guattaris forståelse av verden som maskin, med spesielt fokus på konsekvensene dette får for forståelsen av subjektet, språket og litteraturen.
Som et motstykke til det verdensmaskinelle kan en skimte en mystikk i tetralogien som nærmer seg det religiøse. Dette forbindes med et udefinerbart mørke som ligger i bunn i de fire romanene. Tomas’ streben etter å bli et åndsmenneske kobles både til dette mystiske mørket og til det maskinelle. Oppgaven nærmer seg mørkets vesen ved å undersøke hvordan det motsetter seg det verdensmaskinelle. Motsetninger er noe som kjennetegner tetralogiens stil og språk og som viser seg å være skapende for lesningen.
Oppgavens første kapittel er en gjennomgang av de fire romanene i tetralogien, samt en redegjørelse for oppgavens mål og teoretiske grunnlag.
Kapittel to drøfter tetralogiens to ulike verdensanskuelser som viser seg gjennom protagonistene Ludvig Andersen og Tomas Olsen Myrbråten: den compromaterianske og den uranophiliske. Det compromaterianske og det uranophiliske tilbyr ulike løsninger på det verdensmaskinelle problem, og alternativene drøftes i lys av Deleuze og Guattaris forståelse av verden som maskin. Oppgaven drøfter også i dette kapitlet hvordan de to protagonistene fremstår som subjekter som forteller seg selv, på ulike måter og med ulike endelikt.
Kapittel tre undersøker de ulike mulighetene tetralogien stiller opp for å kunne uttrykke subjektets opprinnelighet og identitet i et maskinelt samfunn. Tetralogien insisterer på at det finnes et opprinnelig og enhetlig subjekt, en holdning som i utgangspunktet melder sin motstand mot den maskinelle forståelsen.
Litteraturens mulighet for å uttrykke verden og subjektet drøftes i kapittel fire som er oppgavens siste undersøkende kapittel før avslutningen i kapittel fem. I kapittel fire argumenteres det for at den retoriske figuren oksymoron er sentral og meningsbærende både i tetralogiens språk og form. Tetralogiens mange motsetninger forstås i lys av oksymoronet, noe som medfører at de produserer noe nytt heller enn å stagnere.
Tetralogien skisserer opp enda en modell som er ledende for lesningen, spesielt i forbindelse med det uranophiliske Tomas representerer: subjektets vei mot å realisere sitt åndsmenneske beskrives gjennom trappens stigende utvikling mot en høyere innsikt. Mørket som viser verdens og subjektets vesen og opprinnelse er sentral for åndsmenneskets innsikt. Med oksymoronet som grunnleggende form, vektlegger tetralogien at både den compromaterianske og den uranophiliske anskuelsen er nødvendig for å oppnå denne innsikten.