Abstract
Denne oppgaven er en lesning av to amerikanske tegneserier, Peanuts av Charles M. Schulz og Jimmy Corrigan av Chris Ware. Selv om lesning av tegneserier er uvanlig innen litteraturfaget, har mitt utgangspunkt vært at dette i seg selv ikke skiller seg vesentlig fra lesning av tekstbasert litteratur. I tillegg til kort å skildre tegneseriemediets historie, forsøker jeg innledningsvis å definere et teoretisk grunnlag for denne lesningen, med utgangspunkt i så vel tegneseriespesifikke teoretikere, som i generell fortellerteori. Tegneseriene er et narrativt medium med et eget språk, hvor historier fortelles ved hjelp av bilder og tekst i en integrert helhet. Jeg ser blant annet på hvordan tegnestil påvirker bildenes språkkarakter, og på hvordan karikerte og forenklede tegninger kan skape identifikasjon med serienes karakterer. Videre tar jeg for meg fremstillinger av tid og tidsforløp, og ser på hvordan dette kan skildres i så vel billedsekvenser som innenfor enkelttegninger i en serie.
Med dette teoretiske utgangspunktet følger lesningene av de to tegneseriene, Peanuts, som i sin tid var verdens mest populære avisserie, og Jimmy Corrigan, som er en av de senere årenes mest omtalte og kritikerroste alternative serier. Jeg har gjort generelle lesninger av de to, med utgangspunkt i narrative og visuelle, så vel som innholdsmessige aspekter, men med hovedvekten på formelle trekk. Spesielt har dette vært tilfellet for Jimmy Corrigan, som er preget av stort formelt mangfold, mens uttrykket i Peanuts derimot er svært enkelt. Jeg tar blant annet for meg hvordan det visuelle uttrykket utnyttes for å formidle betydningsnivåer i de to seriene, og ser på hvordan tidsforløp skildres visuelt. Tilsynelatende er dette to svært ulike tegneserier, men gjennom lesningene kommer et slektskap mellom dem til syne, så vel estetisk som tematisk, noe jeg kommer tilbake til avslutningsvis i oppgaven. En tydelig kritikk av amerikansk kultur kommer til uttrykk i dem begge, og både Peanuts og Jimmy Corrigan tematiserer følelser av ensomhet og utilstrekkelighet. I de to seriene skildres passive og handligslammede mannlige karakterer, mens kvinnekarakterene derimot er sterke og selvsikre.