Jakten på det umiddelbare : en analyse av Naiv. Super. og Doppler av Erlend Loe

Abstract

I denne oppgaven analyserer jeg Naiv. Super. og Doppler av Erlend Loe, med utgangspunkt i begrepet om det absurde. Hovedpersonene i disse romanene blir rammet av følelsen av absurditet og meningsløshet. Jeg har benyttet meg av Albert Camus’ essay Myten om Sisyfos for å belyse det absurde i romanene, både med hensyn til tematikken og tekstenes formelle virkemidler. I kampen mot det absurde utvikler hovedpersonene hver sine strategier. Naiv. Super. er blitt kalt en naivistisk roman, fordi hovedpersonen bruker naivismen som strategi for å komme ut av det absurde. For å beskrive hovedpersonenes strategier i romanene, bruker jeg Schillers essay On the naive and sentimental in literature, som tar opp forholdet mellom det naive og sentimentale i diktekunsten, og kan belyse både forskjeller og likheter ved hovedpersonenes strategier. Jeg ønsker å finne ut om hovedpersonene klarer å motvirke følelsen av det absurde i jakten på det umiddelbare. Dessuten undersøker jeg hvilke signaler tekstenes formelle trekk gir i forhold til kampen mot det absurde, om de eventuelt underbygger eller står i kontrast til hovedpersonenes prosjekt. Romanene er samtidsromaner, og forholder seg aktivt til vår egen tid. Hovedpersonenes strategier, tekstenes virkemidler og konklusjonene i romanene kan ses som kommentarer i forhold til vår samtid. Hvordan hovedpersonene og romanene forholder seg til vår samtid, som er preget av postmodernismen, blir derfor også behandlet i denne oppgaven.