Litteraturens selvfortæring : en presentasjon av Maurice Blanchots litteraturfilosofi belyst ved Kafkas fortelling "Ein Hungerkünstler"

Abstract

I min hovedoppgave tar jeg for meg Maurice Blanchots litteraturfilosofi, som jeg i sin tur belyser ved hjelp av Franz Kafkas fortelling Ein Hungerkünstler . Blanchots litteraturfilosofi kretser rundt litteraturens motstand mot meningsstabilitet og eksistensiell bekreftelse, gjennom sin forbindelse med en dialektisk utside som ikke kan tilbakeføres til et talende subjekt. Litteraturen utfolder seg for Blanchot i form av en selvrefleksiv betenkning over sin egen mulighet, som tematiserer språkets og litteraturens forhold til et fravær og en annethet som manifesterer seg som en kontinuerlig forskyvning av den verksmessige, selvtilstrekkelige identiteten.

Innledningsvis gir jeg en presentasjon av Blanchot i form av en utlegning av hans tidlige essay Literature and the Right to Death ( La littérature et le droit à la mort ). Her gjør jeg rede for Blanchots posisjonering av sin tenkning på bakgrunn av Hegels dialektiske historiefilosofi. Deretter introduserer jeg Kafkas Ein Hungerkünstler med utgangspunkt i Christian Bank Pedersens lesning av fortellingen som figur for en estetisk selvfortæring. Denne selvfortæringen innebærer at kunstneren og verket ikke kan oppnå selvidentitet, fordi sultekunsten konstituerer seg i den manglende samtidigheten med seg selv gjennom sultekunstnerens bokstavelige innvendiggjøring av seg selv i sultingen. Sultekunstens selvfortæring og manglende selvidentitet danner så grunnlaget for min utfoldelse av ulike aspekter av Blanchots filosofi.