Abstract
I min hovedopppgave om Marguerite Duras roman Moderato Cantabile fra 1958 undersøker jeg i hovedsak det grenseoverskridende aspektet ved romanen, godt hjulpet av Batailles Erotismen (1996) hvor overskridelse tematiseres og knyttes opp mot det erotiske og døden. Møtet mellom hovedpersonene i Moderato Cantabile, Anne Desbaresdes og Chauvin, bærer preg av noe drømmeaktig som står i kontrast til den mer realistiske rammen rundt fortellingen. De to møtes på grunn av et pasjonsmord som har funnet sted på en havnekafé i den lille byen der de begge bor. Hun er direktørfrue, han er tidligere arbeider ved hennes ektemanns fabrikk. Et fullverdig møte mellom dem er umulig. Likevel møtes de på kafeen flere dager på rad. Når de ikke er sammen der, er de likevel sammen gjennom blant annet lukten fra magnoliablomstene og rusen. De begynner å speile den myrdede kvinnen og hennes morder. Logikken oppløses. Grensene mellom hva som er sant og hva som er funnet opp, viskes ut, liksom grensene mellom karakterene. Karakterenes identiteter glir over i hverandre. De lyver for hverandre, finner på ting. De er både romankarakterer og selv forfattere av den teksten de selv er en del av. Fiksjonens verdi understrekes. Romanen kan også leses som et bilde på Duras egen skriveprosess som har mye til felles med Anne Desbaresdes reise til Cantabile. Teksten utgjør en kropp som gjennomgår mye av det samme som Anne Desbaresdes. Gjennomgående i oppgaven undersøker jeg de overskridende aspektene ved romanen. Jeg diskuterer hva slags overskridelse det dreier seg om, og hva som er konsekvensene. Jeg kaller det reiser. Det handler om en bevegelse fra det modererte til det sangbare: en reise fra Moderato til Cantabile, en reise med flere reiser i seg. Jeg kunne også kalt det en kamp mellom sterke motstående krefter, som den urgamle kampen mellom det dionysiske og det apollinske. Parellellene er åpenbare og tematikken udødelig. Musikken, det sangbare, representerer det hovedpersonene søker. Dette skjer på forskjellige nivåer i romanen. I siste instans skjer det for leseren, som i spennet mellom den strengt komponerte teksten og det svimlende innholdet, også foretar en reise fra det ordnede og klare til det kaotiske og fordunklede grenselandet mellom Moderato og Cantabile. Til sist munner oppgaven ut i tanken om at Moderato Cantabile dypest sett er en hyllest til fiksjonen, for bare der, i litteraturen, kan den egentlige reisen fra Moderato til Cantabile foregå, og slik tvinges leseren til å lese med et annet blikk enn vanens og derfor treffer den noe uforutsett hos leseren.