Det postdramatiske og begjæret etter døden i Crave av Sarah Kane

Abstract

I avhandlingen argumenteres det for at skuespillet Crave (1998) av Sarah Kane skiller seg radikalt fra det dramatiske teateret. Behovet for en ny terminologi viser seg ved at denne tekstens betydning ikke lar seg gripe dersom man forventer at en tekst skrevet for teateret skal inneholde en lineær handlingsgang og substansielle karakterer. Denne teksten har fire stemmer og lydlige sceneanvisninger; ellers finnes ingen dramaturgiske virkemidler. Spørsmålet som melder seg er hvorvidt Crave kan kalles et drama. Avhandlingen konkluderer med at Crave er en potensielt postdramatisk tekst. Det postdramatiske teateret er blant annet kjennetegnet av en parataktisk struktur; altså en sidestilling av alle teatertegnene, og videre av at det semiotiske i stor grad har overtatt for logos. Videre i avhandlingen har symbolistenes lyriske drama blitt ført inn, for med sitt liebestod-motiv og konsentrasjon på ritualet som erfaring av skjebne å kunne føre oss til Craves tematiske nedfellinger, og videre til en mulig fortolkning.