Abstract
Romanen Nightwood, skrevet av Djuna Barnes, utkom for første gang i 1936, og er en typisk modernistisk roman. Teksten er mangefasettert og kompleks, språket er forvirrende, parodisk og på et vis uhemmet rastløst. Barnes forholder seg til makt og begjær i et opphauset og typisk urbant miljø, og i denne settingen fletter hun inn robuste obskøniteter og komisk satire.
Noe av det mest åpenbare ved romanen er at kjønnskonvensjonene snus på hodet, teksten tematiserer kjønn, og romanen søker å dekonstruere den binære motsetningen mellom det mannlige og det kvinnelige. Romanen er etter min mening et produkt av den tid den er skrevet i, men sprenger grenser den selv setter og blir usikker, springende, ustabil og til tider uklar. Nightwood er en roman som bærer sine egne oppløsningsstrukturer i seg.
Jeg har valgt å forholde meg til karakterene i romanen, da verkets uro og forvirring ikke er nedfelt i selve handlingen. Karakterene er bærere av den knappe handlingen, plotet er klart underlagt karakterene. Oppgaven bærer derfor i stor grad preg av å være en analyse av disse.
Hovedfokus i oppgaven er rettet mot en av romanens hovedkarakterer, Robin. Hun er, paradoksalt nok, tekstens sentrum. På tross av at hun er utydelig og gåtefull har hun vært gjenstand for utallige tolkninger. Disse har, etter min mening, vært endimensjonale og tradisjonelle. Med fokus på denne karakteren og på romanens kjernekonflikt, nemlig hennes forhold til en annen kvinne ved navn Nora, søker jeg en annen og mer nyansert lesemåte, et ”bytte av tekstlig terreng”. Mitt håp er at ved å betrakte hovedkarakterene på en annen måte, vil synet på karakterene og romanens tematikk endre seg.
Barnes befolker sitt verk med den dominerendes kultur ”andre”. Alle utsatt for nazistenes forfølgelser, alle på en aller annen måte assosiert med de primitive, og alle medvirkende i den eksotiske intrigen i Barnes´ nattverden. Men samtidig er det slik at disse ”andre” uttrykker noe veldig ulikt, både i teksten selv og i de kulturelle diskurser Barnes tegner opp. Jeg søker å vis at teksten om de ”andre” ikke er èn tekst, men at de lesbiske er representert annerledes enn de svarte og jødene, svarte er presentert ulikt fra lesbiske og jøder, og jøder på en annen måte enn svarte og lesbiske. Det kan, etter min mening, synes som om de eksisterende og tyngende diskurser om de svarte og jøder er plassert i teksten i den hensikt å danne et bakteppe for romanes hovedkarakterer. Jeg mener ikke at teksten bruker lesbisk seksualitet i den hensikt å produsere en sammenlignbar kontekst for jøder og svarte, men at det lesbiske innholdet i teksten er det primære. Det kan synes som om teksten ikke utfordrer sine egne diskursive projeksjoner på rasemessige og etniske forskjeller på samme måte som den utfordrer karakterenes projeksjoner ovenfor hverandre. Denne kontrasten viser at Nightwood ikke identifiserer seg likt med alle outsiderne, snarere identifiserer den seg primært og sterkest med hovedkarakterene og deres historie.
Jeg viser i oppgaven hvordan gjenkjennelsen av forskjellene mellom de ulike primitive ”andre” forandrer vår forståelse av det lesbiske innholdet i teksten gjennom avsløringen av den politiske ubevissthet. Teksten åpner opp for et rom for lesbisk identitet i relasjon til, og på bekostning av, det essensielle ved jødisk og afrikansk identitet. I dette tekstlige landskapet er det altså slik at jøder og afrikanere er plassert som de hvite lesbiskes ”andre”. De lesbiske er en differensiert gruppe, og kan således betraktes som en slags normalitet i boken, jøden er patetisk og uerotisk, afrikaneren er erotisk, vill og primitiv. Begge disse er beskrevet på måter som kan linkes opp til rasistiske termer, men det viktigste er at de fungerer som et bakteppe for den historien som er viktig å fortelle, nemlig kjærligheten mellom romanens hovedkarakterer.
Oslo, 20.05.05.