I de lange Nætter : fra inderlig oppriktighet til vitenskapelig distanse : den teoretiske Camilla Collett

Abstract

I de lange Nætters tematikk representerer et spenn som strekker seg fra en selvfokusert inderlighet til en vitenskapelig distanse. Det som kan kalles tekstens inderlige nivå postulerer at det er mulig å utveksle mening. Tekstens vitenskapelige nivå formidles i en erkjennelse av at mening ikke kan etableres eller kommuniseres.

Tekstens selv etablerer seg innen en forventningshorisont av inderlighet. Men dette utelukker ikke at selvet også er preget av en vitenskapsteoretisk tankegang. Tankegangen gjør seg gjeldende når selvet konstituerer seg overhodet og når det konstituerer seg i forhold til tekstens forskjellige publikumsinstanser.

Tekstens selv etablerer seg i en autonom tradisjon som kan kalles kartesiansk. Men tekstens selv ønsker ikke å utelate erfaringen som viktig for sin erkjennelse, Selvet omtaler heller ikke sitt prosjekt som meditativt i den forstand at det kan forstås som hevet over livet forøvrig.

I de lange Nætters publikum har både ontologiske, politiske og pedagogiske funksjoner: Publikummet forutsetter et erkjennende selv, det belyser en sosialpolitisk situasjon og det tematiserer en pedagogikk som er avgjørende del av det fiktive selvets budskap.

Når det fiktive selvet etablerer sin metode argumenterer det for en tenkning som knytter an til samtidige politiske og vitenskapsteoretiske strømninger slik vi finner disse representert i John Stuart Mills selvbiografi Autobiography. Disse strømningene fremhever erfaringen som avgjørende for erkjennelsen. I de lange Nætter argumenterer for og konstituerer seg ved hjelp av empirisk teori. Men I de lange Nætter preges også av en idealistisk og transcendental tradisjon. I de lange Nætter beholder og pleier en mystisk bunn som ikke er del av en empirisk virkelighet.

Den erkjennelsesteoretiske dobbeltposisjonen i I de lange Nætter gir teksten en ironisk dimensjon som understøtter tekstens evne til å ta opp i seg moderne erkjennelsesteoretiske problemstillinger.

Når man er opptatt av å tenke på hva den selvbiografiske tekst egentlig er kan man ha nytte av å tenke på tekstens selv og tekstens biografi som to uavhengige aktiviteter. Biografi kan knyttes til historiske fakta og empiriske forhold. Tekstens selv kan knyttes til en virkelighet som eksisterer forut for eller uavhengig av erfaringen. Slik Diltheys historiebegrep ikke er forankret i ytre omstendigheter men er del av vår måte å eksistere på, så eksisterer heller ikke biografien uavhengig av et erkjennende selv og en erkjennende leser.

I de lange Nætter tematiserer sentrale motpoler i den vestlige erkjennelsesteoretiske tradisjon:

I de lange Nætter tematiserer også polenes avhengighet av hverandre.