Å skrive sin egen barndom : En studie i Inger Hagerup og Selma Lagerlöfs barndomserindringer

Abstract

I denne masteroppgaven foretar jeg en komparativ analyse av Selma Lagerlöfs Dagbok för Selma Ottilia Lovisa Lagerlöf, og Inger Hagerups Det kommer en pike gående. De er begge barndomserindringer, og en forfatters ønske om å bevare og gjenskape barndommens rike i litteraturen. Lagerlöf og Hagerup er begge mest kjent for andre deler av sitt forfatterskap, henholdsvis sagafortellingene og lyrikken. Med denne oppgaven ønsker jeg å gi barndomserindringene den oppmerksomheten de fortjener, og vise hvordan barndommen er utgangspunkt for både liv og for forfatterskap. Jeg undersøker hvordan Lagerlöf og Hagerup konstruerer barndommen i litteratur, og hvordan de går i møte med fortiden og sitt eget fortidige jeg.

Oppgaven er inndelt i fire hovedkapitler, som hver tar for seg et sentralt element ved erindringene: Litteraturens rolle i barndommen, møtet mellom barn og voksen som oppstår i erindringslitteraturen, erindringenes fokus på stedet, hjemmet og rommet, og hvordan erindringen fungerer i lys av å konstruere et litterært verk. Oppgaven viser hvordan Hagerup og Lagerlöfs erindringer er litterære konstruksjoner og en bekreftelse på deres egen identitet som forfattere.

I arbeidet med oppgaven har jeg benyttet meg av teori som omhandler elementene som undersøkes i de fire hovedkapitlene. Lilian Munk Rösings bok At læse barnet. Litteratur og psykoanalyse er sentral som et grunnlag for hva som skjer når barn og voksen møtes i teksten. Richard Terdimans Present Past. Modernity and the Memory Crisis er viktig i undersøkelsen av menneskets forhold til fortiden. Med en tekstnær analyse knytter jeg forfatterens litterære fremstilling av barndommen til teori knyttet til erindringen, sted og rom. Med utgangspunkt i dette trekker jeg også inn andre perspektiver på tematikken i erindringsbøkene, hentet fra blant andre Arne Melberg, Virginia Woolf, Birgit Neuman og Clarence Crafoord.