Slaveri & autonomi : litterære funksjoner i William Burroughs' Naked lunch og Samuel Becketts Worstward ho

Abstract

Sammendrag: Slaveri og Autonomi er ment å skulle kaste lys over de utfordringene og mulighetene som finnes i litteraturen og litteraturvitenskapen, under senkapitalismen. Oppgaven tar utgangspunkt i det epistemologiske skiftet som har skjedd etter Guds død , og som Roland Barthes hevder er vesentlig i den epistemologiske bevegelsen fra verk til tekst. Oppgaven begynner med å argumentere for at litteratur både er en forvalter og produsent av symbolsk energi. Ved å sammenligne forskjellen i estetisk erfaring mellom William Burroughs Naked Lunch og Samuel Becketts Worstward Ho, og de tekniske likhetene i de to tekstene, utvikles gradvis argumentet om at litterære distinksjoner ikke kan avgjøres ved hjelp av tekniske distinksjoner alene. Snarere må det utvikles en måte å se tekstene på i lys av sitt produksjonsregime, dersom meningsfylte distinksjoner skal kunne gjøres mellom litteratur og ikkelitteratur. Oppgaven gjør således et forsøk på å besvare utfordringen om hvordan en kan bedømme hva litteratur kan være, uten hjelp av dominante signifikanter, som Gud.

Konklusjonen arbeider seg mot at senkapitalismens estetikk byr på både enorme muligheter og trusler mot litteraturen. Dette er fordi den absorberer de modernistiske distinksjonsbegrepene, og lammer dem med sin fordoblende meningstomhet. Noe som kan føre til at kvalitetsbegrepet forsvinner. På en annen side eksponerer den av samme grunn de tekniske begrepenes begrensning. Den senkapitalistiske situasjonen retter således oppmerksomheten mot litteraturens særegne produksjonsregime og mulige relasjon til og autonomi i forhold til, det til enhver tid bestående samfunnet. Viktigst av alt er kanskje likevel at Worstward Ho viser seg suverent resistent i forhold til både dominante signifikanter, og en relativisering av kvalitetsbegrepet. Slik at en til slutt kan si med Beckett, i en frigjørende mangetydighet:

Said Nohow On.