Poesien og det hverdagslige : om Rosmarie Waldrops omskrivninger av Wittgenstein

Abstract

I The reproduction of profiles (1987), Lawn of excluded middle (1993) og Reluctant gravities (1999) gjør Rosmarie Waldrop omfattende bruk av Ludwig Wittgensteins språkfilosofiske skrifter som kildetekster i komposisjonen av kollasjdikt. I oppgaven tar jeg for meg Waldrops omskrivninger av Wittgenstein i denne trilogien, som i 2006 ble utgitt samlet under tittelen Curves to the apple. Som en såkalt language-orientert poet, skriver Waldrop i en tradisjon der diktning blir ansett å ha et kritisk moment og, potensielt, en transformerende kraft. Wittgensteins tidlige filosofi tok sikte på å klargjøre språkets grenser, mens han i den sene fasens såkalte dagligspråkfilosofi søkte å utrede dagligspråkets «grammatikk». Filosofien skulle ikke gripe inn i språket og reformere det, men la «alt være som det er». Oppgavens overordnede problemstilling er: Hva innebærer det å innskrive Wittgenstein i et litterært prosjekt der spørsmålet om poesiens kritiske og transformative virkning står sentralt? I lesninger av utvalgte dikt fra trilogien påpeker jeg spenninger mellom forelegg og dikt, mellom forestillinger om overlevert og ny mening, dagligspråk og poesi. Jeg hevder at Waldrop dyrker disse spenningene, noe jeg i oppgavens siste kapittel relaterer til filosofen Jacques Rancières redegjørelse for den kritiske kunstens betingelser. Hans prinsipielle betraktninger om kunstens motsigelsesfylte forhold til det hverdagslige kaster etter mitt syn lys over hva som står på spill i Waldrops omskrivninger av Wittgenstein. Ved å framholde forholdet som i trilogien etableres mellom poesien og det hverdagslige – Waldrop og Wittgenstein – som konfliktfylt, skiller min tilnærming seg fra foreliggende framstillinger av Waldrops poetikk som en «dagligspråkets» eller en «wittgensteinsk» poetikk.