Whats negotiate? : en sammenlignende analyse av John Bunyan: The Pilgrim's Progress (1678) og Cormac McCarthy: The Road (2006)

Abstract

I denne oppgaven foretas en sammenlignende analyse av John Bunyan’s The Pilgrim’s Progress (1678) og Cormac McCarthy’s The Road (2006). Oppgaven påviser i innledningen en rekke slående likhetstrekk mellom de to verkene utgitt med 328 års mellomrom. Likhetstrekkene gjelder så vel struktur som tema, men likhetene består også i at de to verkene trekker i hver sin retning: Der det eldre verket sikter mot himmelen og et evig liv i en hinsidig tilværelse, peker det nyere verket i retning et jordisk helvete og et avgrenset liv i en dennesidig tilværelse. Den sammenlignende analysen har tre innfallsvinkler:

* I kapitelet ”Mellom Gud og leser” foretas en sammenligning av de to verkene med utgangspunkt i den tyske resepsjonsestetikken, og da med fokus på Hans Robert Jauss' tiltredelsesforelesning fra 1967, ”Litteraturhistorie som utfordring til litteraturvitenskapen” og Wolfgang Isers tiltredelsesforelesning fra 1970, ”Tekstens appelstruktur – Ubestemthet som en betingelse for den litterære prosas virkning”.

* I kapitelet ”Mellom allegori og realisme” sammenlignes de to verkene med utgangspunkt i det eldste verkets status som en allegorisk komposisjon og en tese om at det nyere verket er en realistisk roman. De to verkene blir sammenlignet med utgangspunkt i Jon Whitmans skille mellom ”den allegoriske fortolkningen” og ”den allegoriske komposisjonen” slik den er formulert i hans bok Allegory. The dynamics of an ancient and medieval technique. Videre brukes Ian Watts hovedverk The rise of the novel og Erich Auerbachs realismebegrep hentet fra Mimesis som inngangsporter til denne sammenligningen.

* I kapitelet ”Mellom ord og mening” sammenlignes de to verkene med utgangspunkt i det religiøse språkets hovedfunksjoner som enten et middel til å drive andakt, teologisere, eller formidle kunnskap utenfor den religiøse sfæren. Fokuset skiller videre mellom det religiøse språket som enten deskriptivt og dermed egnet til å beskrive faktiske hendelser og gi meningsinnhold, eller det religiøse språket som ikke-deskriptivt og dermed uegnet til å gi viten. Sammenligningen bidrar til å avklare i hvilken grad de to verkene hører hjemme innenfor disse kategoriene.

* I oppsummeringen sammenstilles konklusjonene i de tre delkapitlene. Med bakgrunn i disse forsøker jeg å trekke konklusjoner om hvorvidt sammenligningen medfører en destabilisering innenfor delområdene, og hva denne destabiliseringen i tilfelle kan fortelle oss.