Abstract
Denne masteroppgaven baserer seg på et litteratursosiologisk søk i tre romaner etter typologiske, dystopiske kjennetegn og tydelig samfunnskritikk – for så i siste kapittel argumentere for kritikkens aktualitet og relevans. Romanene er: Nineteen Eighty-Four,
Brave New World og Genesis. De vil bli brukt som illustrative "apokalyptiske" profetier i den grad det er mulig. Hovedtesen som ligger til grunn for oppgaven er at Den litterære dystopien kan fremvise en fremtidig samfunnskritikk.
Spørsmålene som stilles tekstene vil bære preg av (1) skepsis til teknologiens lunefulle, overvåkende effekt, (2) etiske problemstillinger knyttet til såkalte "kjemisk fremstilte mennesker" som en konsekvens av den teknologiske utvikling og (3) den individuelle tankefrihet som ikke-eksisterende der nye systemer med mekaniske, funksjonelle og biologiske egenskaper har tatt over.