Spøkelsesskrift : språk, identitet og frigjøring i Ingeborg Bachmanns Malina (1971) og Hélène Cixous Le jour où je n'étais pas là (2000) i lys av écriture féminine

Abstract

I min masteroppgave Spøkelsesskrift. Språk, identitet og frigjøring i Ingeborg Bachmanns Malina(1971) og Hélène Cixous Le jour où je n'étais pas là (2000) i lys av écriture féminine, tar jeg for meg etiske og språkfilosofiske problemstillinger hos Cixous og Bachmann ut i fra romanene deres.

Jeg trekker inn Derridas begrep hauntologi for å beskrive hvordan identitetene settes i spill der målet er en fri tenkning hvor fortellerne kan vende blikket tilbake på seg selv. Begge romanene viser selvet som et ubegrenset hav av muligheter, der jeget også er en hel befolkning, alt det de "ikke er".

Jeg leser forfatternes egne poetikker som en tematisering av litteraturens oppgave som åndelig frigjøring. I lys av dette viser jeg at begge romanene rommer en analyse av fortrengningen av "det andre" som et fascistisk voldsstruktur som fortrenger det urene, menneskelige, men som ingen slipper fri fra. I siste kapittel trekker jeg linjen tilbake til etikken som springer ut fra språkkritikken i Bachmann og Cixous tekster. Jeg kaller det en "trebent etikk", med fordi ikke bare fortelleren men også leseren kan tre ut av seg selv og hjemsøkes av noe annet.

Romanene demonsterer litteraturens bekreftende kraft: den gjør det mulig å tenke og holde fast ved det utenkelige, uten at identitetene oppløser seg selv til ingenting. Leseren kan gjøre seg selv leselig.