Literatura y sociedad en Colombia : discurso, poder y lenguaje en Delirio de Laura Restrepo

Abstract

I denne masteroppgaven (”Literatura y sociedad en Colombia: discurso, poder y lenguaje en Delirio de Laura Restrepo”) har jeg valgt å sette fokus på forholdet mellom romanen og den historiske virkeligheten. Den politiske og sosiale situasjonen i Colombia har vært ustabil de siste 50 år. I romanen Delirio (eng. Delirium) forsøker forfatteren Laura Restrepo å sette ord på hvordan den militære konflikten påvirker enkeltmennesket som lever i denne virkeligheten. Med utgangspunkt i Michel Foucaults forståelse av begrepene ”diskurs” og ”makt” analyserer jeg hvordan diskurser i den historiske virkeligheten, er inkludert i den litterære virkeligheten (slik den blir fremstilt av forfatteren i Delirio). Jeg viser hvordan forfatteren har inkludert sosiale og historiske elementer fra voldsdiskursen, populærdiskursen og den patriarkalske diskursen i Colombia på begynnelsen av 1980-tallet (når handlingen i romanen foregår). Jeg viser også hvordan disse diskursene, spesielt den patriarkalske diskursen, kan kobles opp mot maktbegrepet fordi den, blant annet, skaper begrensinger for hvordan de kvinnelige personene i teksten blir oppfattet og hvilke regler som lages for deres oppførsel. Forholdet mellom de sosiale klassene i Bogotá er også et viktig tema i romanen til Restrepo. Jeg viser hvordan begrepet ”casticismo” fungerer som en identitetsmarkør for den tradisjonelle overklassen i Bogotá og hvordan dette begrepet fungerer som et maktmiddel da det fungerer ekskluderende for de andre sosiale gruppene. På den andre siden viser jeg hvordan den nye overklassen (la clase emergente) har fått verdier som står i direkte opposisjon til tradisjonelle verdier opprettholdt av den tradisjonelle overklassen. Med utgangspunkt i Toril Mois feministiske litteraturteori, har jeg forsøkt å vise hvordan språket fungerer som en måte å skape og opprettholde hierarkiske sosiale relasjoner på, både mellom kjønnene og mellom de forskjellige sosiale klassene i Bogotá. Jeg analyserer språket til de mannlige hovedpersonene i teksten med spesielt fokus på bruken av metaforene og appellativene i språket, og viser hvordan disse språklige uttrykkene opprettholder bildet av kvinnen som en endimensjonal figur. Med utgangspunkt i bruken av såkalte ”diminutivos” i språket, ser jeg om det er forskjeller i hvordan mannlige og kvinnelige personer velger å bruke språket. Jeg viser også hvordan mannsjåvenisme i språket (sexismo en el lenguaje) er en måte å opprettholde og videreføre den patriarkalske diskursen på. Jeg viser også at engelsk fungerer som et ”maktspråk” fordi den kunnskapen er et privilegium til overklassen.