| dc.description.abstract | I min masteroppgave har jeg sett nærmere på spanske uttrykk for forandring i predikative sammenhenger, nærmere bestemt spanske uttrykk oversatt fra det norske verbet "bli" med predikativ utfylling. Bakgrunnen for denne tilnærmingen er at norsk, i likhet med andre germanske språk, bruker et enkelt verb med den egenskap at det kan inngå i ulike kontekster, mens spansk (og andre romanske språk) benytter seg av en rekke ulike verb og verbuttrykk avhengig av de ulike sammenhenger. Hensikten er å få fram hvilke kontekstuelle faktorer som påvirker valget og bruken av de ulike verbene. I studien har jeg bare fokusert på de intransitive verbene og verbuttrykkene.
Metoden som er brukt er kontrastiv, i og med at jeg har samlet inn et materiale bestående av norske uttrykk med verbet "bli" i predikativ sammenheng, oversatt til spansk. Uttrykkene er analysert i forhold til hvor vidt de kan ses som transformative eller resultative. Transformative uttrykk fokuserer på forandring der man antar at det har foreligget en førtilstand eller tidligere situasjon som enten er forskjellig fra eller motsatt av den tilstand eller situasjon forandringen har medført. Fokuset er altså på en prosess som går fra en negativ til en positiv verdi. Resultative uttrykk, derimot, fokuserer på en inntruffet tilstand eller situasjon uten at man behøver å forutsette at det har eksistert noen forutgående tilstand eller situasjon, altså en utvikling fra null til noe. En annen faktor av viktighet for analysen, er hvorvidt subjektet har noen grad av innflytelse over forandringen som finner sted eller ikke. I disse uttrykkene varierer graden av medvirkning fra subjektets side. I noen uttrykk er deltakelsen liten, i andre større, men sjelden eller aldri er subjektet helt og fullt herre over de forandringer som inntreffer. Derfor kan disse forandringsuttrykkene ha noe til felles med passivkonstruksjoner, der subjektet er å regne som patiens.
Studien tar for seg hvert enkelt verb som regnes blant de resultative eller transformative uttrykkene, og tar også for seg de såkalt inkoative verbene, verb som i seg selv klarer å uttrykke en forandring i tilstand uten noen form for utfylling.
Generelle funn:
En viktig bestanddel i verbuttrykkene som analyseres, er aspekt. For at man regner en forandring som inntruffet, må aspektet som uttrykkes ses som inkoativt, altså at det gis uttrykk for at en forandring settes i gang. Det synes som om den delen av uttrykk som består av verb og verbuttrykk som kan betegnes som resultative vanskelig lar seg klassifisere som rene forandringsuttrykk, dels ut i fra et uklart skille mellom inkoativt aspekt og tempuskategorien. Enkelte uttrykk fremstår mer som fastslåelser av faktiske forhold (disse behøver nødvendigvis ikke være reelle), eller som uttrykk for forventning til noe som antas vil komme til å skje. Det er påvist en viss sammenheng mellom bruken av resultative uttrykk i de spanske oversettelsene og at man i den norske originalteksten vil finne det formelle subjektet "det", eks: "I morgen blir det regn." Dette uttrykket betegner en framtidig forventet tilstand, som er å regne til en viss grad som en forandring, men samtidig avviker dette uttrykket fra et uttrykk som "Per ble våt." Her er ikke forandringen å regne som en forventning knyttet til forskjellen i tid mellom øyeblikket da forventingen ble uttrykt og øyeblikket da denne forventingen går i oppfyllelse. I stedet finner forandringen sted i det øyeblikket uttalelsen refererer til. En mulig konsekvens av at man har et uskarpt skille mellom tempus og forandring, er at man på spansk, etter oversettelsene i korpuset å dømme, fortrekker å anvende verb som i utgangspunktet uttrykker permanente tilstander, ikke forandringer, for å fokusere på resultatet av en forandring. Dette gjør at tilstanden som beskrives enten viser til noe som har skjedd eller en tror kommer til å skje, enten uttrykt gjennom tempus (fortid/futurum) eller uttrykk i presens som kan tydes perfektivt. I tillegg har man funnet færre forekomster av enkelte verb enn hva som har vært tilfelle i tidligere korpus. Dette kan ha sammenheng med at denne studien baserer seg på et parallellkorpus, mens tidligere studier har basert seg i større utstrekning på korpus bestående av kun spanske tekster.
Man kan også se en antyding til at noen av de transformative verbene som i følge grammatikken ofte kan ta substantivutfyllinger, som regel bare opptrer med adjektivutfyllinger. Man kan også muligens ane en viss dreining i retning av å ta i bruk andre verbuttrykk enn de man tradisjonelt har regnet blant de transformative. I tillegg ser man at inkoative verb benyttes i ganske stor grad i spansk som oversettelse av "bli" + subjektspredikativ på norsk.
Tema for oppgaven er komplekst og spenner over mange og ulike faktorer. I oppgaven håper jeg å kunne redegjøre for noen av disse, selv om observasjonene ikke på noen måte kan sies å være utfyllende og sikre. | nor |