Hide metadata

dc.date.accessioned2013-03-12T11:44:47Z
dc.date.available2013-03-12T11:44:47Z
dc.date.issued2007en_US
dc.date.submitted2007-05-16en_US
dc.identifier.citationRefsdal, Eva. El verbo noruego få y sus equivalentes en castellano. Masteroppgave, University of Oslo, 2007en_US
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/10852/25835
dc.description.abstractMin masteroppgave, som har tittelen «El verbo noruego få y sus equivalentes en castellano» og er skrevet på spansk, består i en komparativ norsk-spansk analyse av det norske verbet få. Dette er en korpusbasert framstilling, der datamaterialet er hentet fra en norsk roman og dens spanske oversettelse, samt en spanskspråklig roman og den tilsvarende norske versjonen. Utgangspunktet for oppgaven er todelt, og baserer seg i første omgang på det faktum at få er et svært mangesidig verb i det norske språk. Få kan nemlig opptre både som hoved- og hjelpeverb, og begge disse funksjonene åpner for flere tolkningsmuligheter. Det er heller ikke mange som har framstilt verbet på en måte som gir en oversikt over alle dets betydninger. På bakgrunn av dette består første del av oppgaven i en systematisk framstilling av få, der jeg tar for meg verbets ulike bruksområder og tolkninger i norsk. Den andre motivasjonen for oppgaven grunner i at forholdet mellom konstruksjoner med få og deres tilsvarende uttrykk på spansk heller ikke er tilstrekkelig framstilt. Så vidt jeg kan forstå, er det bare Mårten Ramnäs som har tatt for seg dette verbet i et tospråklig perspektiv, og da i forhold til svensk og fransk. Derfor består del to av oppgaven i en diskusjon av de spanske oversettelsene av få i den norske originalteksten. Del tre tar på sin side utgangspunkt i konstruksjoner som er hentet fra den norske oversatte teksten, og ser videre på hvilke spanske konstruksjoner i originalen som har vært utgangspunkt for disse. Samtidig mener jeg det er interessant å undersøke hvorvidt det eksisterer samsvar i bruken av konstruksjoner med få i norske originaltekster i forhold til de samme konstruksjonene i tekster som er oversatt fra spansk til norsk. I den anledning har jeg ved hjelp av en oppsummering i oppgavens fjerde del også sett forekomstene av få-konstruksjonene i den norske oversatte teksten i sammenheng med konstruksjonene i den norske originalteksten. Jeg har i første omgang funnet at de få, og til dels mangelfulle, framstillingene av få i enspråklig sammenheng viser delte meninger hva angår verbets funksjoner og tolkninger. Når det gjelder fås spanske ekvivalenter, har analysen av korpuset bekreftet antakelsen om at det ikke er mulig å forhåndsbestemme ett verb eller én konstruksjon som kan tilsvare få i alle dets betydninger. I forhold til den komparative analysen har jeg med bakgrunn i korpuset også funnet at få forholdsvis forekommer oftere i den norske originalteksten enn i den oversatte. Det er også registrert at enkelte av fås funksjoner er mer frekvente i den ene teksten enn i den andre. Et viktig poeng i forhold til dette er den strukturelle forskjellen mellom norsk og spansk som gjelder hvert av de to språkenes fokus på setningens semantiske roller. Mens norsk i denne sammenheng som regel retter fokus mot recipiensrollen, noe altså verbet få i sin grunnbetydning åpner for, legger spansk gjerne vekt på agensrollen. Denne forskjellen kommer for eksempel til uttrykk i setningen «Jeg fikk en bok av Ole», som kanskje helst blir uttrykt på følgende måte i spansk: «Ole me regaló un libro», dvs. med et verb som direkte tilsvarer gi på norsk, og som setter fokus på «Ole» og ikke på «jeg». Den andre faktoren som kan forstås som forklaring på ulike forekomster av få i norske originaltekster i forhold til i oversatte tekster er det faktum at fås mange tolkningsmuligheter gir rom for norske synonymer som hver innehar et (eller flere) tilsvarende spansk(e) verb. Ved oversettelse fra spansk til norsk vil disse synonymene følgelig gjerne oppfattes som de mest åpenbare ekvivalentene til spanske verb som i teorien kunne og/eller burde blitt oversatt ved hjelp av få. «Problemet» i denne sammenheng gjenspeiler med andre ord det faktum at oversettere har en tendens til å la seg påvirke av originaltekstens struktur. Dette kan medføre at de ikke reflekterer tilstrekkelig over andre mulige oversettelser, som på sin side kanskje representerer uttrykk en norsk forfatter (eller for den saks skyld en hvilken som helst språkbruker) uten referanse til en originaltekst på et annet språk intuitivt ville ha brukt.nor
dc.language.isospaen_US
dc.titleEl verbo noruego få y sus equivalentes en castellano : un estudio comparativoen_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.date.updated2008-01-08en_US
dc.creator.authorRefsdal, Evaen_US
dc.subject.nsiVDP::026en_US
dc.identifier.bibliographiccitationinfo:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Refsdal, Eva&rft.title=El verbo noruego få y sus equivalentes en castellano&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2007&rft.degree=Masteroppgaveen_US
dc.identifier.urnURN:NBN:no-17635en_US
dc.type.documentMasteroppgaveen_US
dc.identifier.duo59848en_US
dc.contributor.supervisorKåre Nilssonen_US
dc.identifier.bibsys080030076en_US
dc.identifier.fulltextFulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/25835/1/MicrosoftxWordx-xRefsdal.Eva_Master.pdf


Files in this item

Appears in the following Collection

Hide metadata