El sistema pronominal en la gramática del japonés del francisco Melchor Oyanguren de Santa Inés (siglo XVIII) : ¿tradición y/u originalidad?.)

Abstract

Tittelen på min hovedoppgave er Pronomensystemet i fransiskaneren Melchor Oyanguren de Santa Inés sin spanske gramatikk (17. århundret): Tradisjon og/eller originalitet? (El sistema pronominal en la gramática del japonés del francisco Melchor Oyanguren de Santa Inés (siglo XVIII): ¿Tradición y/u originalidad?.) Oppgaven tar for seg Arte de la lengua japonesa, dividido en cuatro libros según el arte de Nebrija con algunas voces propias de la escritura y otras de los lenguajes de Ximo y del Cami y con algunos perífrasis y figuras (1738) skrevet av fransiskanerpresten Melchor Oyanguren de Santa Ynes (1688-1747). Oyanguren "reduserte", med utgangspunkt i Nebrija sine tekster, den japanske grammatikken ved å følge den gresklatinske tradisjonen. Han brukte Nebrija sine Introductiones latinae (latinske introduksjoner) som grunnlag, men det var ikke alltid mulig å redusere det japanske språket slik tittelen på Oyanguren sin grammatikk antyder. I en historisk-lingvistisk kontekst er det trolig tre grammatikere som har hatt innflytelse på Oyanguren sitt arbeide: Antonio de Nebrija, João Rodrigues og Diego de Collado. Vi har hatt tre japanske grammatiker før Oyanguren: to grammatikker skrevet på portugisisk av; João Rodrigues (1562-1633): Arte da Lingoa de Iapam composta pello Padre Portugues da Copanhia de Iesv diuidida em tres Livros (1604-08) og Arte breve da lingoa iapoa da arte grande da mesma lingoa, pera os que começam a aprender os primeiros principios della (1620) og en på latin av Diego Collado (midten av de 16. århundre-1638): Ars grammaticae iaponic lingvæ in gratiam et adivtorivm eorum, qui prædicandi Euangelij causa ad Iaponiæ Regnum se voluerint conferre (1632).

I første kapittel presenterer jeg den nyere forskingen som er gjort på området, og det teoretisk-lingvistiske fundamentet for misjonærgrammatikken. Gjennom å ta for meg Oyanguren sine forgjengere plasserer jeg hans arbeid i en historisk-lingvistisk kontekst innenfor misjonærlingvistikken. Etter å ha gjort greie for den grammatiske konteksten som misjonærlingvistikken operer i, skisserer jeg i kapittel to de grammatiske ideene som konkret kan knyttes til Oyanguren sin grammatikk. På den måten sporer jeg ideene fra den klassiske gresklatinske grammatikktradisjonen fram til misjonærgrammatikken for på den måten å synliggjøre den gresklatinske innflytelsen på misjonærlingvistikken. For å klargjøre og analysere Oyanguren sin originalitet innenfor misjonærlingvistikken, vier jeg kapittel tre til hans grammatiske analyse. I siste kapittelet som er det mest omfattende i oppgaven konsentrerer jeg meg om analysen og vurderingen av hans deskriptive pronominalsystemet. På den ene siden viser jeg hvilke pronomen han har tatt med i sin grammatikk, og på den andre siden tar jeg for meg noen av de konseptuelle sidene ved de japanske pronomenene som Oyanguren har behandlet på en annen måte enn sine forgjengere i sine studier av det japanske språket.