| dc.description.abstract | I min masteroppgave har jeg undersøkt implisitt ideologi i spansk mediediskurs. Hensikten med studien er å sammenlikne nyhetsdekningen i nettutgavene av de spanske avisene El Mundo og El País, med utgangspunkt i hvordan de framstiller de spanske rikspolitikerne José Luis Rodríguez Zapatero (PSOE) og Mariano Rajoy Brey (PP), som er henholdsvis sittende statsminister og leder av opposisjonen. Jeg har undersøkt denne framstillingen ved hjelp av åtte parametre: Tema for nyhetsartiklene og vinklingen av dem, systemer av politiske aktører, de to hovedaktørenes etos (talerens karakter), journalistens distanse til aktørene i teksten, presupposisjoner, ulike diskurser i tekstene, tekststruktur og hvordan journalisten fyller sin rolle i teksten. I tillegg har jeg undersøkt hvorvidt den implisitte ideologien opptrer på makronivå, som en del av hver aviskultur, eller på mikronivå, som en del av journalistenes egne politiske sympatier. På denne måten ønsker jeg å kartlegge graden av institusjonalisering av den implisitte ideologien.
Studien er gjennomført ved å analysere et material bestående av 18 nyhetsartikler, ni fra hver nettavis, som alle er publisert i samme tidsperioder. Innsamlingen av materialet ble gjennomført i to ulike perioder for å øke gyldigheten av resultatene, og alle tekstene ble valgt ut etter de samme tematiske og formelle kriteriene.
Resultatene av denne studien viser at nyhetsartiklene inneholder implisitt ideologi, noe som strider mot objektivitetsidealet i medienes nyhetsdekning og i tillegg mot avisa El País’ egne etiske retningslinjer. Avisa El Mundo framstiller systematisk Rajoy på en positiv og Zapatero på en negativ måte – på alle tekstnivåer. På samme måte gir avisa El País et positivt bilde av Zapatero og et negativt bilde av Rajoy. De språklige strategiene som brukes for å skape disse framstillingene er i stor grad de samme i de to avisene. De vanligste strategiene er bruken av sitatverb for å beskrive hovedaktørene, bruken av journalistens egne kommentarer i teksten for å tilføye negativ informasjon om en av aktørene, bruken av direkte tale når man refererer hva en aktør har uttalt for å skape nærhet til vedkommende i teksten, bruken av indirekte tale når man refererer hva en aktør har sagt for å skape distanse til den aktuelle aktøren og bruken av tekststrukturen som et middel til å prioritere visse temaer og visse aktører på bekostning av andre. Den vanligste tilnærmingen blant journalistene i materialet til sin rolle er som ”kringkasteren”, den som sprer nyhetene til publikum uten å forfekte et syn eller analysere hendelsene. Dette resultatet viser en klar motsetning mellom hvordan journalistene fyller sin rolle og den implisitte ideologien som likevel finnes i nyhetsartiklene. Analysen viser dessuten at den implisitte ideologien i nyhetsartiklene systematisk befinner seg på makronivå, og ikke på mikronivå, det vil si at ideologien er en del av en aviskultur, og ikke skyldes den enkelte journalists egne politiske meninger. Dette indikerer at den implisitte ideologien er institusjonalisert. | nor |