| dc.description.abstract | I denne oppgaven tar jeg for meg det eldgamle dilemmaet i oversettelsesteori: skal man oversette en tekst slik at den er trofast til originalen eller slik at den er lett forståelig for målgruppen? Sagt med fagord: skal oversettelsen være adekvat (autentisk, trofast til originalen) eller akseptabel (passe inn i målgruppens referanserammer om virkelighetsoppfatning og språkmønstre)? Er det mulig at oversettelsen både er adekvat og akseptabel? Eller er det et valg oversetteren er nødt til å ta i utgangspunktet, alt etter omstendighetene rundt oversettelsesoppdraget, teksttypen og målgruppens forutsetninger til å forstå teksten?
Cicero, i forbindelse med det massive oversettelsesarbeidet fra gresk til latin i det romerske imperiet, satte spørsmålet på dagsordenen ved å skille “ord-for-ord” oversettelser fra “mening-for-mening” oversettelser. Denne siste gjengir meningen bak ordene med en større frihet enn den første type oversettelsen. Spørsmålet er blitt diskutert siden. I nyere forskning er det vanlig å referere til to typer oversettelsesstrategier, hhv. oversettelse som er orientert til kildeteksten og oversettelse som er orientert til målteksten (“source text oriented” og “target text oriented translation”). Oppgaven omhandler ikke dette vide emnet alene.
Abé Mark Nornes oppfordrer i sin artikkel, publisert i Film Quarterly (Spring, 1999), til å rokke ved den rutinen, som ifølge ham rår innen filmteksting, og som han kaller for “korrupt” oversettelse. Med dette mener han at vår tids filmoversettelser (teksting) skjuler både det som er fremmed i kildekulturen og kildeteksten for målgruppa og de vanskeligheter som kultur- og språkforskjeller så klart tilfører oversettelsesprosessen. Disse burde, ifølge Nornes, ikke bli lagt skjul på ved å lage en lokal versjon av originalteksten. Snarere tvert imot: å vise det Fremmede i oversettelsen bør være oversetterens oppgave.
Diskusjonen om å oversette på en autentisk måte (dvs. med respekt for og trofasthet til originaltekstens form og innhold) blir i denne oppgaven satt inn i filmtekstingens rammer, nærmere bestemt tekstingen av den italienske film Il postino (“Postmannen”) fra 1995 i regi av Michael Radford. Etter en teoretisk oversikt over de forskjellige oversettelsesstrategier og –metoder, samt en belysning av kulturbegrepet knyttet til oversettelsen, prøver jeg å etterkomme oppgavens mål. Dette er å bevare konnotasjonene av noen utvalgte nøkkelord i teksten, som italienskspråklige personer forbinder med disse ord. For å avdekke disse konnotasjoner (heretter referert til som originale konnotasjoner) har jeg utarbeidet et spørreskjema som inneholder en assosiasjonsøvelse med 114 stimulusord hentet fra “Postmannens” dialogliste.
Assosiasjonsøvelsen er utarbeidet etter mønster fra forskningsarbeidet til Diaz-Guerrero og Szalay (1991). De to forskere har studert assosiasjoner av studenter fra henholdsvis Mexico og USA til utvalgte begrep. Deres empiriske funn bekrefter teorien om “subjektiv kultur”. Denne siste refererer til at personer med felles språklig og kulturell bakgrunn tillegger spesifikke konnotasjoner til de fleste begrep i sitt språk, som klart skilles fra de konnotasjoner personer fra andre språkfelleskap tillegger de samme begrep. Referenten i begrepet er altså det samme, men konnotasjonene kan fylle disse begrep med svært forskjellig innhold, avhengig av språk- og kulturfelleskap. Det kan her dreie seg om dagligdags ord som for eksempel ”vin”, ”brød” og ”båt”, så vel som abstrakte begrep som for eksempel ”kjærlighet”, ”respekt” og ”intellektuell”.
Resultatene fra spørreskjemaene fylt ut av italienske studenter ved Scuola Superiore di Lingue Moderne per Interpreti e Traduttori i Trieste har vist at det klart går igjen noen spesifikke konnotasjoner til en god del av de 114 stimulusord, som studentene var bedt om å angi sine assosiasjoner til. Noen av resultatene fra spørreskjemaene ble brukt i mine forslag på alternative oversettelser av noen utdrag fra dialoglisten. Det vil si at de oftest forekommende assosiasjoner til (de originale konnotasjoner av) bestemte ord ble fremhevet i min oversettelse til norsk, i henhold til målet om å vise enkelte aspekter ved innholdet, som kan være fremmed i originalen for målgruppen.
Det eksisterte to oversettelser av filmen fra før, som har vært i omsetning i Norge (hhv. kinovariant og kjøpekassettvariant). De to eksisterende oversettelser og mine forslag på oversettelse ble analysert mot målet om å bevare de originale konnotasjoner av bestemte nøkkelord i teksten. Det overordnede mål om å bevare den kulturelle forskjellen som originalteksten gir yttrykk for har vært den røde tråden i denne oppgaven. Mine forslag på alternativ oversettelse av noen utdrag av teksten hadde som mål å etterkomme kravet fra Nornes om å bevisst fremheve det som er fremmed (annerledes) for målgruppa, altså de norske seerne av filmen. Dette målet er etter mitt syn nådd i oppgaven. | nor |