Facteurs extra-, inter- et intrasystémiques du francais au Mali, étudiés à travers les compétences linguistiques des élèves au lycée Abdoul Karim Camara dit Cabral de Ségou

Abstract

Elektronisk sammendrag av Hilde Thyness’ hovedoppgave i fransk Våren 2003

Denne oppgaven, skrevet på fransk, er en feilanalyse som tar for seg maliske elevers fransk i 3.klasse på videregående skole. Målet er å finne ut hvilke ferdigheter de har i fransk etter tolv års skolegang.

For den kontekstuelle forståelsen av feilanalysen, dreier de første kapitlene seg om landet Mali : den geografiske, økonomiske, historiske og sosiolingvistiske situasjonen. Mali, som ble kolonisert av Frankrike i 1880-årene, er et av de fattigste landene sør for Sahara. Fransk er fremdeles offisielt språk uten å være noens morsmål. Dette gir fransk betegnelsen langue seconde, ”bi-språk”. Fransk er altså ikke er et fremmedspråk, men har offisielle funksjoner som arbeidsspråk, undervisningsspråk, osv. Mali er et land preget av utbredt språkkontakt p.g.a. sameksistensen mellom fransk og de tjuetalls afrikanske språkene som snakkes innenfor landets grenser. Et særtrekk ved det maliske samfunnet er den muntlige tradisjonen. Svært lite informasjon og kommunikasjon foregår skriftlig, folk flest er derfor mest fortrolig med den muntlige framstillingsform, som jeg i feilanalysen ser har konsekvenser for elevenes ferdigheter i skriftlig fransk. Skolesystemet, som bygger på det franske, blir også presentert.

På det teoretiske plan, tar jeg utgangspunkt i de ekstra-, inter- og intrasystemiske faktorene som påvirker utviklingen av et språk og læringsprosessen. De ekstrasystemiske faktorene gjelder det som ligger utenfor språket og som jeg var inne på i forrige avsnitt.

De intersystemiske faktorene angår de eventuelle resultatene av språkkontakt, slik som interlangue, ’mellomspråk’, det vil si den midlertidige varianten av et fremmedspråk en elev skaper seg mot veien til språkbeherskelse, og interferens, som er feilaktig overføring av regler fra et språk eleven allerede behersker til språket han/hun er i ferd med å lære.

De intrasystemiske faktorene angår i første omgang mulighetene for variasjon innenfor ett og samme språk. Noen av disse variasjonsmulighetene åpner for mange feil, som kan gjøres både av morsmålsbrukere og av folk som er i ferd med å lære seg språket. Disse mulighetene kan anses som svakheter innenfor språket. Mange av feilene disse svakhetene åpner for vil da bli sett på som en prosess hvor språket endrer seg selv for å bli mer tilgjengelig. En av disse svakhetene innenfor fransk er homofoni, det vil si at flere ord med forskjellig skrivemåte og ulik betyding uttales likt. Avstanden mellom skriftspråk og talespråk på fransk, forsterket av den utbredte homofonien, gjør at fransk rettskriving er veldig vanskelig, særlig hvis man ikke er godt vant til skriftspråket.

Feilanalysen viser at resultatet av tolv års skolegang er relativt dårlig. Feilene florerer. Det er to hovedforklaringer til feilene : det homofone aspektet ved det franske språk, forsterket av det muntlige aspektet i det maliske samfunnet. Mer presist er det mange av feilene som gjøres i stor skala også av franskmenn eller som finnes i andre varianter av fransk enn den normerte, og vi har da med intrasystemiske faktorer å gjøre. Noen av feilene kan forklares med støtte i l’interlangue, en intersystemisk faktor. Til sist gjøres det feil som franskmenn overhodet ikke ville gjort. Disse feilene viser de didaktiske og pedagogiske problemene ved et ”bi-språk”. Her har vi med ekstrasystemiske faktorer å gjøre, som er knyttet til fransk som ”bi-språk”. Fransk oppfattes i realiteten som et fremmedspråk for elevene. Problemene skolen står overfor har med landets økonomiske situasjon å gjøre og det faktum at skolesystemet er importert fra Frankrike og sannsynligvis ikke godt nok tilpasset det samfunnet det skal fungere i.