Abstract
Min masteroppgave, Les métaphores de tous les jours dans la traduction, er skrevet på fransk og omhandler oversetting fra fransk til norsk av metaforer brukt i dagligspråket.
Teksten som er brukt i oppgaven er et utdrag på ca. 250 ord fra "Pour un pacte écologique" av Nicolas Hulot. Dette utdraget er blitt oversatt av fem profesjonelle oversettere mens de brukte programmet Translog. Dette programmet registrerer alle korrigeringer samt alle pauser som oversetterne tar. Dette gjør det derfor mulig å få et innsyn i de kognitive aktiviteter som finner sted under en oversetting. I teksten har jeg plukket ut 18 metaforer hvorav 14 er kategorisert som primære og 4 som komplekse (dvs. at de inneholder minst to primære metaforer). Jeg har så delt inn de primære metaforene i to kategorier: de som er kulturelt baserte og de som er universelle. Deretter har jeg analysert de oversettelsene som er gjort, samt antall pauser og korrigeringer foretatt under prosessen. Hypotesen min var at det var enklere for oversetterne å oversette primære enn komplekse metaforer, og at dette ville gi seg utslag i at de ville ta mer pauser og gjøre flere korreksjoner når de oversatte de komplekse metaforene.
Oversettelsesteorien som ligger til grunn for denne oppgaven er den interpretative oversettingsteorien fra Parisskolen, grunnlagt av Danica Seleskovitch og Marianne Lederer. I tillegg har jeg støttet meg på tre kognitiv lingvistiske teorier, nemlig metaforteorien til George Lakoff og Mark Johnson, primærmetaforteorien til Joseph Grady, og blending teorien til Gilles Fauconnier og Mark Turner. Disse er brukt som grunnlag for å kunne forklare oppbygningen av de opprinnelige metaforene i teksten samt deres oversettelser til norsk.
Det viktigste funnet i oppgaven var at blendingteorien og den interpretative teorien visste seg å ha mange likhetstrekk, og at blendingteorien derfor kunne brukes for å gi en empirisk forklaring for den prosessen som skjer under oversetting av metaforer. Metaforer er språklige bilder, og når disse er kulturelt baserte tyr oversetterne ofte til andre bilder for å få kommunisert budskapet. En detaljert analyse av de opprinnelige metaforene ved hjelp av blendingteorien samt forklaring av deres oversettelser ved hjelp av den samme teorien viser at selv om oversetteren har brukt andre lingvistiske formuleringer er innholdet i setningen det samme.