| dc.description.abstract | Sartre er en av de mest kjente og omdiskuterte franske intellektuelle i det 20. århundre. Han er kjent som filosof, roman- og skuespillforfatter, essayist og politisk aktivist på venstresiden i fransk og internasjonal politikk i tiden etter annen verdenskrig og til sin død i 1980.
Oppgaven består av fire deler: en introduksjon, en første del som er en relativt kortfattet biografi, en annen del som er hoveddelen og som behandler Sartres forhold til det franske kommunistpartiet i perioden 1945 1956, og en konklusjon.
I introduksjonen gjøres rede for problemstilling, kildebruk og kildekritikk. Oppgaven har som mål å analysere Sartres skiftende forhold til kommunistpartiet i angjeldende tidsrom og baserer seg hovedsakelig på primærkilder som Sartre selv, Simone de Beauvoir som var hans ledsager gjennom hele hans voksne liv, og andre som stod ham nær. Sekundærkilder er tre av de mest kjente biografier, skrevet av Annie Cohen-Solal, Denis Bertholet og Bernard-Henri Lévy. Det er også benyttet kjente historikere som J.-F. Sirinelli, M. Winock, R. Rémond og andre.
I biografidelen legges vesenlig vekt på oppvekst- og modningsårene på forhold som kan ha bidratt til å skape Sartres personlighet og politiske engasjement.
Hoveddelen tar for seg et avgrenset tidsrom, fra slutten av annen verdenskrig til 1956, som er sammenfallende med hans glanstid, da han er mest produktiv som filosof og forfatter og vinner internasjonal anerkjennelse. Han sympatiserer med Sovjet og er medløper for det franske kommunistpartiet, uten å være medlem, fra 1952 til 1956.
Oppgaven konkluderer med en syntese av de synspunkter som kildene fremfører, i korthet at Sartre i tiden 1945 1952 har et ambivalent forhold til kommunistpartiet, og i tiden 1952 1956 er medløper , som han selv vedgår. | nor |