Le gerondif : valeurs circonstancielles et correspondances en norvégien : une étude contrastive

Abstract

Masteroppgaven tar for seg verbalformen le gérondif. Formen brukes svært mye i moderne fransk, i muntlig og skriftlig språk, og i alle teksttyper. Den er unik for fransk; en tilsvarende verbalform finnes verken i andre romanske språk eller i germanske språk. En viktig del av oppgaven er den kontrastive analysen, der jeg sammenligner le gérondif med ulike norske konstruksjoner. Innledningsvis gjør jeg kort greie for kontrastiv analyse og for den syntaktiske funksjonen som le gérondif har på fransk. Le gérondif er alltid complément circonstanciel. Fransk har mange måter å uttrykke complément circonstanciel på, og flere av disse er identiske med norske adverbialuttrykk, slik som preposisjonssyntagme og leddsetning. Fransk bruker likevel ofte le gérondif i oversettelser fra norsk. Oppgaven er todelt. I kapittel I finner jeg det nødvendig å presentere ulike aspekter ved selve verbalformen. Jeg gir en kort oppsummering av fire franske grammatikkers fremstilling av le gérondif, samt tre nyere artikler med fokus på ulike aspekter ved formen. Deretter gir jeg en fyldig presentasjon av Odile Halmøys bok Le gérondif en français fra 2003, et viktig bidrag til ny kunnskap om le gérondif i moderne fransk. Siden verbalformen ikke har noen klar betydning i seg selv, er jeg spesielt interessert i å få fram ulike tolkningsmuligheter av le gérondif. Le gérondif er underordnet verbalet i oversetningen, og betydningen er vanligvis å finne i forholdet mellom le gérondif og det overordnede verbalet. Odile Halmøy har delt le gérondif inn i fem ulike semantiske kategorier, og disse fem kategoriene er utgangspunkt også for min inndeling av eksemplene. Teksteksemplene er hentet fra Oslo Multilingual Corpus. Kapittel II, som omhandler den kontrastive analysen, gir en oversikt over hver semantiske kategori før eksemplene beskrives og sammenlignes. Betydningen av gérondif-kontruksjonen er vesentlig for å forstå i hvilken grad norsk og fransk uttrykker det samme meningsinnholdet. Dette punktet utgjør en viktig del av analysen. Statistikk basert på le gérondif – forekomstene i OMC-korpuset viser at når det gjelder de norske konstruksjonene som brukes for å uttrykke det samme som gerondif-konstruksjonen, er de tre vanligste henholdsvis en preposisjonsgruppe, sidestilling av to verbaler og bruk av leddsetning.