| dc.description.abstract | Oppgaven tar for seg debatten rundt artikkel 4 i loven av 23. februar 2005. Denne artikkelen sier blant annet at undervisningen skal presentere de positive sidene ved Frankrikes tilstedeværelse i de tidligere koloniene. Artikkelen førte til en stor og viktig debatt, og ble strøket i januar 2006.
I oppgaven spør jeg hvem det var som gikk inn for en slik artikkel, og hva som lå bak, hvem som protesterte mot den, og hvorfor.
Jeg går først kort inn på avkoloniseringen av Algerie og interesseorganisasjonene til de som måtte forlate Algerie etter uavhengighetskrigen, altså de hvite europeerne(les ”pieds-noirs”) og muslimene som kjempet på fransk side. Jacques Chirac har siden 70-tallet vært opptatt av rettighetene til disse to gruppene, og både som statsminister og som president har han gitt uttrykk for sin vilje til å hjelpe dem.
I del to går jeg inn på forarbeidet til loven og den debatten som allerede pågikk i Frankrike om kolonitiden og avkoloniseringen. Så gjøres det rede for lovforslaget, vedtaket og de politiske debattene, og hva som ligger bak lovforslaget.
I del tre ser jeg på presentasjonen av kolonihistorien i dagens skolebøker, for å prøve å finne ut om det er grunn til å hevde at fremstillingen er overveiende negativ. Jeg ser også på historikerens rolle i de motstridende versjonene av hva som egentlig skjedde da Algerie ble uavhengig.
Del fire tar for seg debatten i fransk media fra februar til desember. Da vedtaket ble kjent i Frankrike, kom det sterke reaksjoner fra blant annet historikere, professorer, lærere og menneskerettighetsbevegelsen, fordi mange oppfattet teksten som et forsøk på å fornekte de negative sidene ved koloniseringen og på å kontrollere undervisningen. Andre mener at andre lignende lover også bør strykes, og at denne ikke er noe mer kritikkverdig enn for eksempel loven fra 2001 som sier at slaveriet skal presenteres i historieundervisningen. Når nasjonalforsamlingen vedtar loven i februar 2005, er president Chirac godt i gang med forhandlinger om en vennskapsavtale med Algeries president Abdelaziz Bouteflika. Jeg tar for meg reaksjonene fra Algerie, og reaksjonene fra ”les pieds-noirs”. Algirerne reagerer sterkt på artikkel 4, og forhandlingene om vennskapsavtale går i stå. Avtalen er fortsatt ikke undertegnet. Les ”pieds-noirs” påstår at de ikke har bedt om artikkel 4, men de motsetter seg sterkt at den skal strykes. Partiene på venstresiden engasjerer seg for å få artikkel 4 strøket, og i slutten av november kommer dette opp i nasjonalforsamlingen, men majoriteten nekter.
I siste del ser jeg på hva som fører til at Chirac griper inn og får artikkelen strøket i januar 2006. | nor |