| dc.description.abstract | Zazie dans le métro - Quelques considérations sur les limites de la traduction.
(Zazie på metroen - Noen betraktninger angående oversettelsens begrensninger)
Hensikten med denne hovedoppgaven er å belyse hva oversettelse av litteratur egentlig består i. Jeg ser på hvordan en oversatt versjon nødvendigvis må bli forskjellig fra originalen, og spør hvilke begrensninger en må regne med når en vil utgi et litterært verk på et nytt språk og i en ny kulturell kontekst. Kan en forvente at en oversatt versjon skal formidle alle meningsnyanser hos originalen, samtidig som den ivaretar den litterære formens særtrekk?
I denne oppgaven er jeg først og fremst opptatt av å finne konkrete eksempler på hvilke typer problemer en oversetter kan møte, og hvilke muligheter han har til å løse dem. Målet er å gi et realistisk bilde av hva en kan forvente og hva en ikke kan forvente av en oversettelse.
Oppgaven tar utgangspunkt i min egen erfaring som oversetter. Jeg har oversatt to kapitler av romanen, Zazie dans le métro (Zazie på metroen), av Raymond Queneau. Denne romanen er regnet for å være svært vanskelig å oversette, og den byr på et vidt spekter av oversettelsesproblemer.
Boken er først og fremst en lek med språket. Queneau leker seg med å bruke om hverandre alle språkets stilnivåer; fra slang, sjargong og dagligtale, til de mest litterære vendinger, faguttrykk, fremmedord og språklige nyskapninger av det morsomme slaget. Samtidig elsker han å la skrivemåten etterligne uttalen her og der, slik at alt blir mer levende og underholdende. Den som skal oversette dette, må prøve å skape en tilsvarende stil med de ressurser han har til rådighet på et nytt språk, noe som ikke er helt enkelt.
I tillegg møter oversetteren endel ordspill som ikke lar seg oversette direkte uten at ordspillet går tapt. Dermed må han skape nye ordspill som passer inn i sammenhengen.
Queneau har også erklært at romanene hans har en skjult struktur som gjør at de kan sammenlignes med dikt. Hendelsene, personene og uttrykksmåter i boken er organisert etter et skjult mønster som han kaller rim . Det er ikke alltid like klart hva han mener og hvordan en skal gjenkjenne disse i teksten. Er der en risiko for at slike «rim» kan gå tapt i oversettelsen dersom ikke oversetteren ser dem og går inn for å bevare dem?
Teksten inneholder også mange upresise sitater og parodier av alt fra litterære tekster til obskjøne viser. Det er ikke så lett å vite hvordan en skal forholde seg når en må oversette parodier av tekster som ikke har noe motsvar i norsk språk og kultur. Skal en oversette uten hensyn til at norske lesere mangler forutsetninger for å oppleve tekstens parodiske nivå? Eller skal en tillate seg å fjerne seg litt fra originalteksten for å parodere tekster som nordmenn vil kunne kjenne igjen?
Vi har et tilsvarende oversettelsesproblem knyttet til egennavnene. Egennavnene kan vekke mange assosiasjoner hos den opplyste leser. De kan ha en skult betydning, eller muligens være en oppkalling eller et slags ordspill? Leseren må ha en vid kunnskap om Frankrikes kultur på Queneau sin tid hvis han skal ha mulighet til å more seg over alt dette. Hvordan, og i hvilken grad kan og bør man tilpasse teksten til nordmenn når det gjelder egennavnene?
Alle disse fenomenene, og enda flere, må oversetteren forholde seg til. Han kan løse problemene på mange forskjellige måter. Men enten han velger å angripe dem på den ene eller den andre måten, er det uunngåelig at noen sider av originalen går tapt mens andre blir bevart, og at noe eventuellt legges til.
Alt dette blir beskrevet og illustrert med eksempler i hovedoppgaven. Den bidrar dermed til å gi et mer konkret bilde av hva en oversatt versjon er, og i hvor stor grad den preges av oversetterens tolkning og formidling.
Nå har det seg slik at denne oppgaven hovedsaklig ble til i årene før 2002, og at boken ble oversatt til norsk av Thomas Lundbo mens jeg var hjemmeværende mor og ventet på anledning til å fullføre studiet. Den ble utgitt på Solum forlag i 2004 med tittelen Zazie på metroen, og kan absolutt anbefales. Hadde oppgaven min blitt skrevet senere ville jeg selvfølgelig også ha tatt denne boken med i betraktning. Det at det finnes to oversettelser til samme språk av de kapitlene jeg har behandlet, gir en ekstra mulighet til å sammenligne tekster for å se hvordan forskjellige oversettere gir ulike tolkninger. | nor |