Abstract
Hvilken funksjon har metaforen i Proust sitt verk, A la recherche du temps perdu? Metaforen innehar en sentral posisjon i Proust-forskningen: det som skiller denne oppgaven fra andre arbeider om samme tema, er vinklingen. Mens andre arbeider kobler den proustianske metaforen opp mot det ufrivillige minnet, tar denne oppgaven for seg barokkmetaforens rolle i Proust sitt verk. Barokkmetaforen er en sterkt utvidet metafor; den tar opp i seg andre retoriske figurer som metonymi, synekdoke, hyperbol og hypotypose. Den oppstår gjerne i serie, slik at den ender opp med å dominere en hel diskurs. Overraskelse og forbløffelse er to viktige elementer i barokkmetaforen: det handler om å koble to elementer på en overraskende måte. I og med at denne uventede koblingen setter tanken i bevegelse, handler barokkmetaforen også om erkjennelse, den får oss til å tenke på en ny måte. I tillegg står selvrefleksjonen sentralt; barokkmetaforen problematiserer sin egen funksjon.I oppgaven brukes barokkmetaforen som et verktøy til å analysere den proustianske metaforen og til å tilnærme seg den på en ny måte. Slik blir oppgaven en illustrasjon på barokkmetaforens prinsipp: å koble to elementer på en overraskende måte.