Les anglicismes dans le français hexagonal contemporain : analyse d'un corpus de presse

Abstract

Hvilke typer ord låner det franske språket i dag? I hvilken grad blir lånordene integrert i språket og eventuelt hvordan? I hvilke kontekster blir lånord brukt? Hvorfor tyr man i enkelte sammenhenger til lånord? Disse spørsmålene danner utgangspunktet for denne masteroppgaven. Siden fransk i dag nesten utelukkende låner fra engelsk, har jeg konsentrert meg om engelske lånord, også kalt anglisismer.

Jeg har hentet eksempler på anglisismer fra fire franske magasiner fra 2004 (Elle, Marie Claire, Rock & Folk og Ciné Live). Dette er med andre ord en synkronisk studie. Jeg har fokusert på direkte lån, men jeg har også behandlet pseudo-lån (ord som ikke har noen tilsvarende engelsk form, men som er laget av ordmateriale fra engelsk), hybrider (sammensatte ord og uttrykk som inneholder både en fransk og en engelsk del) og oversettelseslån (nye franske sammensetninger dannet etter engelsk modell).

Jeg har studert hvordan anglisismene er fordelt i forhold til de nevnte kategoriene. Jeg har delt eksemplene inn etter ordklassene de tilhører for å kunne si noe om hvilke ordklasser som oftest er gjenstand for lån. Videre har jeg studert graden av ortografisk og morfosyntaktisk integrering i det franske språket. Jeg har med andre ord sett på hva som skjer med de engelske ordenes form når de introduseres i fransk. I den morfosyntaktiske delen av analysen har jeg lagt hovedvekt på substantivenes grammatiske kjønn og flertallsform, samt eventuell bøying av adjektiv og verb etter fransk mønster.

Magasinene jeg har hentet eksempler fra, omhandler først og fremst temaene musikk, mote og film. Jeg syntes derfor det var interessant å finne ut om eksemplene i all hovedsak tilhørte disse semantiske kategoriene, og eventuelt hvilke andre kategorier som var representert. Jeg har også sett nærmere på om anglisismene er brukt i en engelsk kontekst eller om de også brukes i franske sammenhenger, hvor det allerede eksisterer et fransk ord. I tillegg har jeg studert i hvilken grad lånordene blir signalisert ved hjelp av hermetegn, kursiv og oversettelser.

Til slutt har jeg tatt for meg noen sosiologiske aspekter ved lånord. Jeg har sett på ulike motiver som kan ligge til grunn for at språkbrukerne benytter seg av anglisismer. Jeg har også sett nærmere på hvilke tiltak som er blitt satt i verk i Frankrike for å redusere bruken av engelske ord i det franske språket.