dc.date.accessioned | 2013-03-12T11:44:15Z | |
dc.date.available | 2013-03-12T11:44:15Z | |
dc.date.issued | 2004 | en_US |
dc.date.submitted | 2004-08-12 | en_US |
dc.identifier.citation | Hovdenak, Sindre Stenersen. Intégration des étrangers en France. Masteroppgave, University of Oslo, 2004 | en_US |
dc.identifier.uri | http://hdl.handle.net/10852/25712 | |
dc.description.abstract | Frankrike har gjennom 200 år tatt i mot et stort antall innvandrere, og landet har over tid vist seg å ha stor integreringskapasitet. Denne oppgaven forsøker gjennom en flerdisiplinær tilnærming til integrering av innvandrere i Frankrike å gi et bilde på hva som kjennetegner integreringsmodellen som den franske staten har utviklet siden «le Code civil» i 1804, og hvilke hovedutfordringer den republikanske modellen møter i dag.
Oppgaven består av tre deler:
Første del av oppgaven er i hovedsak konsentrert rundt utviklingen av det juridiske apparatet som Frankrike bruker for å inkludere utlendinger i nasjonen, dvs. gi dem fransk statsborgerskap. Analysen av lovutviklingen er ledsaget av de store trekkene i fransk innvandringshistorie. Nasjonalitetslovgivningen settes så inn i en europeisk kontekst før denne delen avsluttes med en analyse av de mest fremtredende kjennetegnene ved den franske lovgivningen i dag.
Andre del av oppgaven er en analyse og problematisering av begrepsparet «nationalité» og «citoyenneté». Analysen av disse begrepene gjøres blant annet ved en sammenligning av integreringsprosesser i Tyskland og Frankrike. Et sentralt spørsmål i denne sammenheng er om en rettslig/politisk integrering (de jure) også medfører en reell integrering (de facto).
Tredje del av oppgaven tar for seg den største utfordringen som den republikanske integreringsmodellen møter i dag: «communautarisme». I denne sammenhengen handler det om innvandringsmiljøer som, basert på etniske og religiøse skillelinjer, gjør krav på en stadig større plass for sine særegenheter innenfor franske institusjoner. Skolen, den viktigste institusjonen i den franske integreringsmodellen, har de siste årene blitt utfordret av krav om muslimske elevers rett til åpenlyst å vise religiøs tilhørighet gjennom å bære skaut. Et sentralt begrep i analysen av denne problemstillingen, kalt «l affaire du foulard», er «la laïcité», et konstitusjonelt nedfelt prinsipp basert på adskillelsen av religiøse og statlige anliggender. | nor |
dc.language.iso | fra | en_US |
dc.title | Intégration des étrangers en France : l'intégration républicaine face au communautarisme | en_US |
dc.type | Master thesis | en_US |
dc.date.updated | 2006-01-04 | en_US |
dc.creator.author | Hovdenak, Sindre Stenersen | en_US |
dc.subject.nsi | VDP::024 | en_US |
dc.identifier.bibliographiccitation | info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Hovdenak, Sindre Stenersen&rft.title=Intégration des étrangers en France&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2004&rft.degree=Masteroppgave | en_US |
dc.identifier.urn | URN:NBN:no-10481 | en_US |
dc.type.document | Masteroppgave | en_US |
dc.identifier.duo | 20495 | en_US |
dc.contributor.supervisor | Pedro Estop Garanto | en_US |
dc.identifier.bibsys | 042161657 | en_US |