| dc.description.abstract | Les particules élémentaires
Da jeg kom tilbake til Blindern for å ta hovedfag etter mange år i arbeidslivet, visste jeg bare en ting, jeg ville finne en moderne forfatter å skrive om, en som kunne gi meg noen nye impulser. Det var en ren ved en ren tilfeldighet at jeg fant en bok av Michel Houellebecq hos min bokhandler, L extension du domaine de la lutte. På coveret ble han beskrevet som Camus for infogenerasjonen, og dette var et verk som umiddelbart appellerte til meg. Jeg ble følgelig glad da hans neste roman, Les particulaires élémentaires kom, og også denne innfridde alle mine forventninger, og jeg visste hva jeg skulle skrive om sistnevnte roman!
Les particules élémentaires er en skildring av det franske samfunn slik det har utviklet seg i de siste tiårene, og hovedpersonene er to halvbrødre, Bruno og Michel. Førstnevnte er i høyeste grad sexfiksert, mens broren er den rake motsetning, ja, uten interesse for seksuelle viderverdigheter overhodet. Når temaet seksualitet er gjort til et hovedpoeng i romanen, så er dette naturligvis fordi de vestlige samfunn nå engang er blitt veldig fokusert rundt dette med kropp, sjekking og sex. For Houellebecq syns det som om seksuell frihet, som frihet på andre områder, bare gjør menneskene ulykkelige. De trygge rammene i samfunnet er forsvunnet tilbake er det lille mennesket i all si frihet, som egentlig ikke har så mye frihet likevel, for når liberalismen rår, så vel i økonomien som på kjønnsmarkedet, så er det bare de vellykkede som kan velge noenlunde fritt. Resten er overlatt til smuler og seg selv de er blitt elementærpartikler, uten meningsfylte relasjoner til andre. Dette går naturligvis ikke bare på sex, men på forhold i det hele tatt. Michel, den ene av hovedpersonene for eksempel, lever i mange år så å si uten kontakt med andre enn kassadamene på nærmeste Monoprix. En god del av skylden for at mange mennesker i dag er så ulykkelige, mener Houellebecq må tilskrives den amerikanske innflytelsen på samfunnsforholdene i Vest-Europa.
Det jeg så prøver å finne litt ut av min oppgave, er nettopp hvorfor disse brødrene, som på enkelte områder greier seg bra, den ene underviser på videregående skole, og den andre er kjent genforsker, greier seg så dårlig i samfunnet. De er bunn ulykkelige hele livet, den ene havner innen psykiatrien og den andre begår selvmord. Dette skyldes naturligvis flere faktorer, men alt synes å føre tilbake til dette med menneskets frigjøring. Blant annet hevder forfatteren at når guttenes mor forlot dem som småbarn for å realisere seg selv, så er dette årsaken til deres dårlige evne til senere i livet å omgås kvinner. En liberaliseringsprosess i skoleverket gjør at Bruno blir mobbet på grusomste, og det at han ikke er pen nok, senere ung nok, gjør at han ikke lykkes i den Don Juan-rollen han så gjerne skulle inntatt osv. Michel, biologen, ender opp med å gå i bresjen for å skape en ny mennesketype, et aseksuelt vesen som lever i fred og harmoni med seg selv og andre, uten de sterke følelsene som preger menneskene i dag, og som bare fører oss, ifølge forfatteren, ut i ulykke.
Det er en omfattende roman, og det fins interessante kvinneskikkelser i den også, noe jeg ikke går nærmere inn på her. Enkelte scener er veldig dramatiske, ja rent sagt groteske, noe forfatteren er blitt kritisert for. Det har vært veldig mye oppstyr i Frankrike på grunn av denne boka, av flere grunner. Jeg syns Houellebecq reiser mange interessante problemstillinger med sin roman, og jeg er glad han ennå er en relativt ung mann, slik at han forhåpentligvis vil komme med flere interessante bøker i tiden framover. | nor |