La rencontre franco-norvégienne: l'emploi des termes d'adresse et ses difficultés.

Abstract

Bruk av tiltaleformer på fransk og vanskeligheter knyttet til anvendelsen av disse.

Oppgaven tar utgangspunkt i de språklige og delvis kulturelle vanskeligheter som oppstår i møtet mellom nordmenn og franskmenn. Problemstillingen er vinklet mot den innledende hilsningen i det fransk-norske møte og særlig anvendelsen av intim eller høflig tiltaleform på fransk (henholdsvis tu og vous). Videre blir belyst mulige årsaker til de problemer som kan oppstå, samt hvilke konsekvenser som er knyttet til valget mellom pronomener for tiltale i en gitt kontekst.

Det teoretiske fundament baseres på språkteorier som fokuserer på elementer av kommunikasjon, interaksjon og pragmatikk, særlig innen området høflighet. Oppgaven refererer til pragmatikere som Grice, Goffman og Sperber og Wilson, og tar for seg teorier rundt anvendelsen av tiltaleformer på fransk, sett i lys av tilsvarende eksisterende bruk på norsk.

En undersøkelse danner informasjonsgrunnlaget for oppgaven, gjennomført i form av spørreskjemaer. Et tyvetalls høyskolestudenter med 4 måneders lærlingperiode i en frankofon bedrift har fungert som respondenter.

Det er klart at den initielle hilsningen er langt mer omfattende på fransk enn norsk. Fraseologien er mer kompleks på fransk, understøttet av et betydelig sosialt system. Bruk av tiltaleformer er også tidvis problematisk, og det sosiale spillet med posisjonering, avstands- og nivåforskjeller som uttrykkes kan være komplisert å forstå. Det er få sikre parametre for valg av et kontekstuelt riktig pronomen for tiltale, men alder peker seg ut som det tryggeste kriterium. Det kan være vanskelig å vurdere anvendelsen ut i fra kun sosial og/eller hierarkisk distanse. Samtalepartnerens kjønn virker ikke å spille noen rolle for valget av tiltaleform. Visse lingvistiske elementer (f.eks. bøyning av verbet) kan ha noe betydning for valg av pronomen, og kan dessuten gi noe språklig usikkerhet i en tidlig fase. Noen av lærlingene har opplevd å fornærme franskmenn ved ukorrekt bruk av tiltaleformer, mens andre innrømmer passivitet og reservasjon i konversasjonen som følge av usikkerhet. Konsekvensene for samtalen forøvrig later ikke til å være for alvorlige, men det er tydelig at det av en lærling forventes langt mer på det språklige plan enn hva som er tilfellet for en turist.