Intégration des jeunes d'origine algérienne et mémoires coloniales : analyse du discours sur les mémoires revendiquées et leurs conséquences pour l'intégration

Abstract

Denne masteroppgaven analyserer den offentlige diskursen om integrasjonsprosessen til 2. og 3. generasjons innvandrere fra Algerie i perioden 1980 og fram til i dag. Den offentlige diskursen om Frankrikes integrasjonspolitikk har ofte tatt utgangspunkt i denne generasjonens situasjon ettersom deres integrasjonsprosess har vist seg å være blant de vanskeligste. I denne diskursen har de ulike hendelsene fra koloniseringen av Algerie blitt brukt av flere aktører for å forklare dagens integrasjonsutfordringer.

I oppgavens første del tar jeg for meg hvilke premisser som må være til stede for at en integrasjonsprosess skal være vellykket. Jeg ser på ulike teoretiske innfallsvinkler, men også andre begreper som blir brukt i den offentlige integrasjonsdiskursen, bl.a. nasjonal identitet, etnisk identitet og kulturbegrepet. Jeg gjør også rede for den franske integrasjonsmodellen, som historisk sett har vært opptatt av assimilering av innvandrere.

I oppgavens andre del redegjør jeg for Algerierkrigen (1954-1962), og hvordan de mange hendelsene og opplevelsene fra denne perioden har vært med på å etablere ulike grupper i Frankrike: Arbeidsinnvandrere fra Algerie som emigrerte til Frankrike både før og etter 1962, ”les harkis”, Algeriere som kjempet for Frankrike under Algerierkrigen og som flyktet til Frankrike da Algerie fikk sin selvstendighet, og ”les pieds-noirs”, franskmenn som utvandret fra Algerie i 1962. Disse gruppene, og deres etterkommere, bærer på ulike oppfatninger av hendelser fra denne perioden, historier som ofte kolliderer med hverandre.

Utgangspunktet for analysen er å undersøke hvilken rolle de ulike tolkningene av den fransk-algeriske historien spiller i den offentlige diskursen om integrasjonsprosessen til unge med opprinnelse fra Algerie. Oppgavens tredje del viser hvordan dagens integrasjonsutfordringer på forskjellige måter blir forklart med utgangspunkt i ulike tolkninger fra denne perioden. Gjennom deltagelse i den offentlige diskursen blir de ulike sannhetene om disse unge etablert og vedlikeholdt av ulike aktører. Diskursen har dermed bidratt til økt stigmatisering av denne gruppa, samtidig som gruppa selv bruker diskursen til å distansere seg fra franskmenn. Således har diskursen bidratt til å definere og vedlikeholde de forskjellige gruppene i Frankrike.

Oppgaven viser at den fransk-algeriske historien er sentral for å forstå motsetningen i den franske stats integrasjonsmodell. Analysen viser også at de ulike tolkningene av denne historien har blitt viktigere for mange unge sammenlignet med hva den har vært for deres foreldre, selv om det var de som faktisk opplevde koloniseringen og selvstendighetskrigen. Samtidig viser analysen at disse tolkningene av historien blir brukt av dagens politikere i deres argumentasjon og som grunnlag for den videre integrasjonspolitikken som Frankrike skal føre.